Det er vinter, -10 viser gradestokken. Etter frokosten er det aktivitet i akebakken. Vi erfarer at leken i vinterlandskapet er annerledes enn andre årstider. Fruktmåltidet inntar vi i garderoben, vi får også varmet oss denne stunden.
En tur på Leistad-jordene gir både utfordringer og gleder. Vi møter en traktor, dyp snø, frosne vannpytter, og noen blir fascinert av isen. Noen kjenner på det kalde i ansiktet. Andre kjenner at de blir slitne av å gå på gresset over jordet. Noen ser den fine himmelen.
«Jeg er kald på fingrene », sier ett av barna. «jeg er ikke kald» sier en annen.
Barna opplever hvilke klær som funker til ulike typer vær. Om sommeren er vi varm, på vinteren kanskje kald. Det er en erfaring og det å kjenne på sånt er fint og nødvendig. Å kjenne at det er kaldt, varmt, vått eller glatt.
Bevegelse er nøkkelen om vinteren og sammen og i samtaler finner vi måter å møte vinteren på. Vi ser stjernene, månen, det knaker i snøen. Sammen oppdager vi at vinteren er fin.
