I det siste har vi på Månegruppa merket at barnas møter med omverden har ført til ny lek og nye ord. Hvordan kan vi hjelpe barna å finne svar i de nye møtene? Å finne forskjellen på rett og galt og å si fra når en venn trenger å finne retningen. Det kan kreve mot å si i fra.
Hvordan kan vi som voksne hjemme og i barnehagen møte dette?
I takt med utviklingen og nysgjerrigheten møter barna omverden. Det kan innebære medie- og spillverden, musikk og nye mennesker. Barna oppdager nye ord, handlinger og ideer. Disse nye oppdagelsene skaper nysgjerrighet. De kan inspirere til ny lek og nytt språk. Å teste ut dette er også en del av danningen og barna ønsker ofte å finne mening og svar.
I medieverden kan enkelte karakterer være tilsynelatende enten snill eller slem, mens det egentlig finnes flere nyanser i karakteren. I det siste har vi opplevd at tre-fire-åringen bare kan gripe én av disse og trenge hjelp til nyansering og å se flere nivå av karakteren. Om man går dypere inn i karakteren kan man se at karakterene har flere lag. Elsa er kanskje søt, men hun er også tøff, har krefter og liker å være ute i kulda. Spiderman er tøff og sterk. Men ser vi nærmere på karakteren sammen med barna, så er han også beskyttende, smidig og lydløs.
Hvilke impulser er gode å ta med til barnehagen? Og hvilke impulser fører til noe mindre godt? Jo flere perspektiver, jo rikere blir leken. Noen ganger kan det være nødvendig å hente frem det actionfylte i leken. Mens andre ganger trengs det gode og varsomme. Ord og begrep som «ødelegge», «dum», «urettferdig» kan hos noen skape usikkerhet.
Hvordan møter vi barns uttrykk etter nye erfaringer og påvirkninger? Hvordan kjennes det ut for en venn når et nytt begrep eller en ukjent lek introduseres? Forstår de innholdet av det de sier? Hvilke konsekvenser kan dette få for gruppa? Er dette en måte å styre leken på?
Kanskje må vi sammen med barnet bryte ned ord, for å forstå? Kanskje må vi mentalisere sammen for å sette oss inn i hodet på den andre? Kanskje må vi sammen forsøke å se alvoret i dette? Handler det om å ta barnet på alvor? Er dette noe barnet kan bestemme selv? Hvordan er vi voksne gode rollemodeller? Vi tenker at hverdagssamtalen er viktig. Vi tenker at det er i den vanskelige samtalen vi som voksne må være vårt mandat bevisst og følge opp. Samarbeidet med barnehage og hjem er særdeles viktig. Hvordan veilede slik at alle blir respektert og blir inkluderende? Hvordan finne hensiktsmessige og gode strategier for samspill med andre?
«Danning skal sette barna i stand til å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, stille spørsmål og yte motstand på egne og andres vegne. De kan ikke manipuleres til å gjøre og tenke som den som oppdrar. Danning handler om å utvikle kunnskap, verdier og holdninger sammen, gjennom dialog — hvor alle anerkjennes som selvstendige mennesker med følelser og tanker i en felles prosess.» Schjelderup