I dag har Månegruppa utestart.
Det er ca -8 grader ute. Snøen har lagt seg. Det er vindstille. Lysene er tent, sauskinnene er lagt på benkene og vi sitter rundt bålpanna.
Veden brenner sakte ned og pedagogen tar frem en vedkube for å legge på bålet.
Hva slags tre tror dere dette er?
«Det er furu!» Sier barna som sitter rundt bålet og er ganske enige i det.
«Vi kan ikke brenne den!» sier ei jente.
«Nei» sier en gutt som sitter ved siden av jenta.
«Hvorfor kan vi ikke brenne furu?» spør pedagogen.
«Vi kan ikke brenne furutreet vårt, og ikke den (peker på furutreet i uteområdet) og ikke furutrær jeg har i huset og ikke furutreet vårt». Sier et av barna.
«Men nå er det sånn at vi må jo ha ved for å varme oss, akkurat dette treet har de saget ned for at vi skulle kan varme oss» sier pedagogen.
«Men vi trenger ikke å brenne disse sier barna sammen og peker på en furuved. Vi kan brenne den»Barna peker på bjørkeved.
Det er empatisk øyeblikk for oss tre som sitter der rundt pålbanna.
Barna ser på vedskive som en kobling mellom alle furutrær de er nær på. Furutrær de har erfart og kjent på en godhet rundt.