Siden vi samlet sammen kvitteringspapiret i en haug for første gang, har møtet med papiret utviklet seg. Vi observerer at fra papiret blir rullet ut og er nytt og stort volum, er det mest attraktivt for lek og utforskning. Når volumet synker opplever vi at opplevelsen blir annerledes og papiret mindre attraktivt.
Papiret blir knekt, i mindre biter, mister spenst, renhet og egenskaper etter noen dager. Vi som tilretteleggere tenker på verdighet, kvalitet og å tilby et delikat materiale. Vi får en forståelse for hvorfor det ikke er like attraktivt etter hvert.
Tar vi frem papiret sjeldnere når det er «sjuskete» enn når det er nytt?
Hva kan vi gjøre med det som er sjuskete?
Rundt to måltidet prater vi om jule-installasjonen som er ryddet bort i fra inngangspartiet. Kan vi vise frem til de som går eller kjører forbi barnehagen at vi jobber/leker med papir? Forslaget vi kommer med er å bruk de brukte papirstrimlene og lim. Ettermiddagen blir brukt til å omforme papiret til et stort felles bilde. Bildet henges ut på veggen sammen med annen dokumentasjon.
