Rota av blåbær

Hvordan ser den ut?

Er den et speilbilde av den delen av planten vi ser over jorda?

Hvordan klarer den «lille» blåbærplanten å bli så massiv sammen med alt det store som vokser rundt?

Hvilket verktøy ønsker vi å bruke?

Vi valgte oss garn, blåbær, ståltråd, saks og cymbal.

Ordene vi har med oss:

Dybde, melodi og næring.

Vi ønsker også å ta med oss tid og energi

Vi opplevde at våre refleksjoner startet «på ekte» i det vi begynte å jobbe med materialet, kjenne og erfare det:

«Materialet og verktøyet må snakke sammen, det gjør strengen og tråden».

Når vi sitter på ei stor trerot og jobber med strengen og tråden, kommer tankene og forestillingene om hvordan rota til blåbærplanten er i form, tykkelse, lengde og farge. Vi undrer oss over det vi ikke ser direkte.

Vi savnet et speil som en støtte til utforskningen og undringen.

Cymbalen og blåbær sammen gir assosiasjoner til noen metaforiske røtter fra barndommen og «Blåbærturen» av Alf Prøysen og strofen; «men fra den minste tua sa det plingeling i flokk, for oppi den satt Lillebror og plukket i et lokk». Sangen er er del av den norske kulturen.