Vi møter ulla i vårdrakt

De kjente og kjære ullfibrene forfører oss igjen, men i en ny drakt. Vi går under, ligger oppå, river og tar det rundt oss. Lekenheten og gleden sprer seg i rommet når den gule ulla brer seg utover gulvet.

Et barn går oppi ulla, og ruller seg rundt. Gledeshylene runger i hele rommet når kroppen møter den myke ulla igjen. Det er akkurat som om han forteller oss noe med eller gjennom kroppen. Et gjensyn med ulla og en gammel venn. Barn og pedagoger rundt blir fanget og inspirert av barnets øyeblikk med ulla.

Etter daglig bruk i leken, bestemmer vi oss for å ta frem ulla, skummet og vannet på en stor flate. Vi går et steg tilbake og iscenesetter ulla slik vi gjorde tidlig i høst. Den store flaten inviterer til å bruke hendene og føttene, eller kanskje hele kroppen?

Vi var ladet opp i forkant da ulla ble iscenesatt. Under fruktmåltidet planlegger vi for aktiviteten som kommer. Når fruktmåltidet var ferdig strømmet barna oppå ulla. Vi tråkket oppå, klemte på ulla, trampet, satt i ulla og kastet ulla. Bevegelsene var store og kraftige – med hele kroppen i sving.

Skummets uttrykk fascinerer et barn. Barnet setter seg på huk ved baljen. Hun setter hendene sammen og tar opp skummet. Latteren og gleden høres på lang avstand. En pedagog sitter ved siden av der barnet holder på. Barnet frakter skummet fra baljen og bort til pedagogen. Øyeblikket ble holdt gående i en lang stund. «Ull» sier barnet når skummet treffer pedagogens hånd – før hun går tilbake og henter mer.

Barnet veksler mellom flere aktiviteter, og jobber med hendene og føttene rytmisk på ulla. Noen ganger er vi et barn og en pedagog, andre ganger kan vi være 7- 8 barn og flere pedagoger. Vi går inn og ut av aktiviteten, og veksler mellom det vi gjør.