Vi går inn i nytt året med mye lærdom, nye erfaringer, opplevelser og minner som vi har skapt sammen.

Gjennom denne høsten har vi jobbet med å bygge lag. Skyen vår har vært vår felles. Alt begynte når vi tok hønsenetting på plattingen og spurt barna: «Kan vi skape en sky?»

Dag etter dag har vi jobbet med skyen vår. Lag på lag har den fått mange ulike utrykk:

Garn, ull, papir, sprayflaske, pappmasjé, vann, prosjektør, lys, lyd.

Skyen vår får oppmerksomhet hver dag. Vi passer på den, vi stryker på, slukket brann, vi leker under, inne, rundt den. Vi leser og slapper av. Barna ser Rukleskyan på brødskiva, når de skreller poteter eller jobber med leire.

Vi har invitert familien inn i prosessen vår på mange ulike måter. Noen har bidrat med materialet mens andre har delt en fortelling fra turen hvor de oppdaget Rukleskyan. Noen har sendt oss bilder fra en sky mens andre har satt seg ned og hørt barnet deres fortelle noe som har skjedd rundt skyen vår.

Pedagogene har samlet inn dokumentasjoner og refleksjoner rundt prosessen. Det er mange minner og inntrykk som sitter i oss:

Zoi: «Vi har hele høsten lagt til rette til mange aktiviteter både inne og ute som forbinder arbeidet vårt med skyer. Men ingen av dem har gjort så stor inntrykk enn skyen vi har i rommet vårt. Den lever med oss, som en følgesvenn. Den har vært et slags bindeledd for laget. Alle på laget vet hvilke sky vi snakker om når vi sier «skyen vår». Tid har vært veldig viktig for denne prosessen. Tid for barndom. En tid hvor man kan være den man er. En tid hvor individet skinner i felleskapet. En tid hvor vi er sammen. En tid hvor vi kan være stille men også i bevegelse. En tid for lærdom, glede, kjærlighet, motstand, harmoni, rørelse, lek, moro, humor og alvor. En tid for refleksjon, dialog, samtale, mening og samhandling.

Vunni: Da vi startet denne høsten, var alt nytt og annerledes for oss alle. Vi skulle bli kjent, barn/pedagoger/foreldre. Vi trengte å finne identiteten vår, bli kjent med hverandre og skape forbindelser.

Det ble viktig å skape et nytt lag og kjenne på tilhørighet, til gruppen vår, rommene og uterommet. Vi skulle jobbe med prosesser gjennom navnet vårt<rukleskyene>.

Dagen vi begynte å lage rukleskyen vår, var magisk! Barna og pedagogene jobbet sammen. Det var et felleskap av nysgjerrighet, samarbeid, og bevegelse. Barna stod rundt det som skulle bli vår ruklesky og sa i kor «opp og ned, opp og ned» mens alle beveget seg og holdt i skyen.

Det har for meg vært en ny og spennende reise denne høsten. Ved å ha fokus på skyer, benyttet forskjellig tilnærming i prosessene, ulike arbeidsmetoder, refleksjoner har vi klart å holde på interessen og engasjementet for ta neste steg. Den har bare fått skinne litt svakere eller sterkere i perioder.

Antea: «Vi avslutter året med en god og varm følelse i hjertet. Vi har skapt et lag, vi har skapt en sky som er “vår„ og vi har skapt en vei i prosessen som passet oss og føltes engasjerende, inspirerende, samlende, frigjørende og spennende.

Gjennom utforskning, overraskende øyeblikker, lek og fortellinger har vi laget et felles tredje som betyr mye for oss alle. Vi har møtt hverandre i en felles forståelse og respekt med ekte og likeverdige konversasjoner. Skyene er vel ikke et levende vesen men likevel har barna og pedagoger skapt en betydning og en tilknytning til den som har blitt “skyen vår„ . Omsorg, lek, undring, glede, trygghet, ro er noe av de ulike opplevelser vi har hatt i høsten. »

Trine: Å komme på jobb høsten 2025 var spennende og nytt. Det var ny avdeling, nye barn, foresatte og personalet.

Da vi skulle begynne å jobbe med skyen vår fikk vi noe felles å jobbe med. Gjennom skyen har vi fått ett hjerte til rommet og laget vårt. Skyen er ett symbol på tilhørighet og samhold. Det har vært fint å se alle metoder man kan jobbe med og hvor stort engasjement det har vært. Alle kan bidra med noe. I gjennom alle de ulike måtene og teknikkene er det en plass til alle.