Det er tidlig morgen, noen leker, noen tegner med kullstifter og noen sitter ved frokostbordet. To pedagoger er på jobb og den siste pedagogen kommer på sein vakt inn døren.
Plutselig går brannalarmen, ikke varslet denne gangen. Blikkene våre møtes, kroppene spenner seg kanskje litt, vi kjenner på at vi må virke. Vi vet hva vi skal gjøre. Noen vil holde hånden, noen følger raskt etter og noen har motstand i seg over at vi skal gå ut. Nå må vi gå ut til utestuen, vi kan ikke kle på oss, husker dere hvordan vi gjorde det sist? «Det er ikke farlig sier et av barna» nei, nå øver vi oss, vi går sammen og passer på hverandre.
En fin øvelse der vi reflekter over at øvelsen kom uventet og over ekte reaksjoner både fra barn og pedagoger.
