Vi følger ekstra med på bevegelsene i uteområdet om dagen. Vi observerer barnas interesse og treff med kråka i uterommet. Noen «værer» når kråka kommer…de studerer stille med blikket festet på den store, sortgråe fuglen som kommer flygende for så å steppe litt listig rundt oss. Dokumentasjon og å komme i posisjon for å studere er skjørt og spennende.
Når vi ser på bilder av kråka ved frokostbordet blir vi begeistret av kråka som hopper fra benken. Latteren brer seg rundt bordet og vi ser igjen og igjen på filmsnutten.
På gruppemøtet forsetter vi dialogen fra forrige uke.
Hva har vi observert/dokumentert? Hva bringer barna inn? familiene? Når vi inviterer til samtale om kråka deles «kra-kra» «kråka hoppa i vannet» «vi har kråkereir hjemme i hagen» «kråkeegg» «hun er veldig opptatt av kråka».
Pedagogene forbereder seg med innspill fra ulike hold. Vi sender spørsmål til fuglevenn og en tidligere kollega. Vi lader og samler oss om etiske dilemmaer som kan komme opp. Verdier er med oss når vi er i oppstarten av fordypning av kråka.
Vi er også nysgjerrig på kråka i vår barnehage. Er det den samme kråka? Personlighet? Hvor stort område lever den på? Hvordan kjennes det ut å ta på kråka?
