Forstørrede bilder av blåbærblad ligger på lysbordet. Bilde av et tørket grønt, og et friskt blad som har skiftet farge til brunt.
Oppgaven er å tegne et blåbærblad. Verktøyet er sort tusj på hvitt papir.
«Bladet e grønt. Det andre e blått».
«Det e svart».
«Ka e det her»? spør et barn og peker på bildet.
«Det e et hull i bladet».
«Den svarte e stygg. Den har en gul strek».
«Det e en snill og en dum. Den grønne e snill og den svarte e litt dum».
Dag etter dag har barna tatt frem ark, gråblyanter og fargeblyanter. Saks og Lim har også vært med i kreasjonene. Barna har tegnet, skapt, fantasert, laget fortellinger og historier.
Tegning betyr mye for oss. Og for noen, mer enn andre. Alle kan tegne. Alle kan føre en strek. Alle har en tanke. Vi tar frem spaden for å grave opp enda et lag. Lag etter lag har vi fordypet oss i prosessen vår med Løvetann.
Sammen har vi vært på en oppdagelsesferd inn i strekens verden for å oppdage noe nytt, se og forstå ting på en annen måte.
Vi tatt oss tid til å rette blikket vårt mot Løvetannen og dens detaljer. En blomst som i sin levetid går igjennom et utrolig foranderlig utrykk. Vi må bare ta oss tid til å stoppe opp og ta oss den tiden det tar å fange opp alle de bite små detaljene som gjemmer seg.
Nettverksmøte på Øya barnehager fikk oss inn på nye tanker og til å få enda mer tygde på kunnskapen rundt tegning. Og tegningens betydning for oss.
Det finnes mange måter å jobbe mot et tema, denne gang ønsket vi å rette blikket mot tegning. Man kan tenke seg at det finnes hundre måter å jobbe med tegning på, vi følte denne gang at det kjentes riktig å gå inn for å se på Løvetannens detaljer. Vi skal koordinere blikket og hånden.
Oppgaven barna fikk var:
Hva ser du? Hva ligner det på?, fikk barna spørsmål om under arbeidsøktene.
Takk for besøket i vår jordbod! Det er så fint for oss på Stjerne å få vise frem hva vi har jobbet med!
Vi håper maleriene og lyslyktene vil lyse opp i høstmørket!
Det føles naturlig å bruke nærområdet vårt og at barna deltar i alle forberedelsene til Høstmartnan. Dette gir dem erfaringer, delaktighet og slik bygger vi forventninger til den store dagen.
Ilag skaper vi en hage av fryd!
Vi pedagoger tenker oss at vi velger en posisjon i de ulike aktivitetene vi gjør. Noen ganger går vi foran og viser noe, noen ganger går vi ved siden av barnet og noen ganger går vi bak og følger barnet. Her startet vi med å vise barna en teknikk for å ta på lim på glasset og så rulle glasset i jord.
Da viser et barn oss hvor vakkert det blir når hun drysser brun jord i det hvite limet og bevegelsene til penselen lager mønstre og virvler i limet.
Hun viser også hvordan hun kan bruke hele hånda som pensel og dekke glasset med jord og lim som hun har blandet sammen.
Når barna viser oss sin fascinasjon for materialet og andre teknikker vi kan bruke, passer det å gå ved siden av eller å gå bak og la barnet lede an og få den tiden de trenger.
