Timian, rosmarin og sitronmelisse…
Vi sår tre nye urter som skal tåle frost og komme igjen til neste år.
En av våre fem permakasser skal få bugne av velduftende og velsmakende urter som skal glede oss til måltidene utover sommeren og høsten.
Timian, rosmarin og sitronmelisse…
Vi sår tre nye urter som skal tåle frost og komme igjen til neste år.
En av våre fem permakasser skal få bugne av velduftende og velsmakende urter som skal glede oss til måltidene utover sommeren og høsten.
I Ugletårnet har vi hvert år vårsandbier ved bakken mellom slengdissa og grusbanen. De bor hos oss ei lita stund før de drar videre. Dette er villbier, og de er fredelige og spennende å følge med på. De graver seg hull i sanda og «lukker døra» etter seg ved å grave igjen hullet med sand. De er mer aktive når det er sol og varmt.
Barna har foreslått å sette opp skilt og avsperring slik at ingen forstyrrer dem, så det har vært dagens oppdrag. Det ble nesten som en liten barnehage eller biehage!
Arten er ikke rødlistet, men klassifisert som livskraftige. Villbiene har en viktig funksjon i pollineringen mellom blomster slik at vi blant annet kan få frukt på trærne våre. Uten biene hadde vi fått problemer med å få nok mat. De er viktig å ta vare på!
I Ugletårnet er det viktig for oss å være i, bli kjent med og ta vare på naturen. Dette innebærer også motstand for oss, og vi møter noen ganger ting som skremmer oss. Noen syns det er skremmende med fluer, andre liker ikke mark, edderkopper eller bier. Vi tenker det er viktig å la barna kjenne på disse følelsene og ikke skjerme dem unødvendig. Vi lærer oss heller strategier for å takle slike situasjoner som vil dukke opp mange ganger i livene våre.
Her lærer vi også respekt for hverandre, og ser at når vi lar dem være i fred, lar de også oss være i fred.
Det er glatt og regn og regnet skyller bort strøsanda vi har lagt. Uglebarna er enige om at her må det strøs mer. Da vi åpnet strøkassen ble vi overrasket.
«Hæ?»
«Hvorfor er det søppel her?»
«Er det noen som tror dette er en container?»
«Det her er jo helt forferdelig!»
Vi legger merke til at det er mange flasker og bokser i posene og at det står 2 kr og 3 kr på dem.
«Hvis vi tar dem med til butikken og panter dem kan vi få penger!»
«Da var det jo bra at de la dem her også da?»
Barna er klare for å gå ned til butikken umiddelbart, men det passer dessverre ikke denne dagen.
I stedet drar vi avgårde mandag kl 09.00 med lunsjmatpakke og drikkeflaske i sekken.
Hvor mye penger blir det tro?
«Kanskje 50 tusen millioner?»
Vi teller flaskene og setter en strek på en lapp for hver flaske. Det blir 27 streker på lappen. 27 flasker gir 27 streker. Det er ingen 1-tall på flaskene, bare 2-tall og 3-tall. Hva blir det til da?
Hva kan vi bruke pengene til? Er det noe Ugletårnet trenger?
Vi samles rundt «den sorte gryte» – bålgryta vår, for å forberede oss til morgendagen.
«Vi har fått to pakker pølse og mange pakker pølsebrød som ble rester fra bursdagsfeiringa. Nå skal vi tegne den store sorte gryte og hva vi kan putte oppi sammen med pølsene. Vi bruker kullstift, fordi da blir gryta på tegninga svart som kull akkurat som den sorte gryte!
Rett etter frokost neste dag, går vi i gang med skjærefjøler, kniver og grønnsaker i mange farger og former. Vi skreller, lukter, deler opp og slipper alt oppi gryta. Noe er kjent for oss, og noe er mer ukjent. Det kjente skaper smaksbroer for barnemunnen slik at det blir lettere å utfordre seg selv på noe nytt.
Vi møter de hver vår, sommer og høst, de små, men så spennende krypene og insektene.
Noen synes det er morsomt å finne mange, mens andre studerer hvert enkelt kryp. Barna får mulighet til å bruke forstørrelsesglass til å studere dem endra bedre og til å få se på alle detaljer.
De insekter blir til en samlingsplass og vi stiller hverandre spørsmål: Hvem er egentlig markene og sneglene? Kan de føle som oss? Kan de bli lei seg som oss? Kan de få vondt? Kan de bli glad? Hvor bor de? Er markene forskjellig? Hva spiser de?
Insekter har mange forskjellige farger, måter å bevege seg på, størrelse og fasonge. Noen ser kanskje litt skumle ut, andre kjennes kanskje glatt og klissete. Barna blir kjent med naturens mangfold.
Det er mange innganger som gir mulighet til å snakke om empati til livet rundt oss. Vi tar med oss dette til samtale når vi møtes på bjelkene inne. Hvordan kan vi være sammen med insekter? Hva liker insekter at vi gjør med dem? Liker de å bli kastet rundt?
«Jorda e stor»