Kategorier
Ugletårnet

Helt forferdelig! Men litt bra?

Det er glatt og regn og regnet skyller bort strøsanda vi har lagt. Uglebarna er enige om at her må det strøs mer. Da vi åpnet strøkassen ble vi overrasket.

«Hæ?»

«Hvorfor er det søppel her?»

«Er det noen som tror dette er en container?»

«Det her er jo helt forferdelig!»

Vi legger merke til at det er mange flasker og bokser i posene og at det står 2 kr og 3 kr på dem.

«Hvis vi tar dem med til butikken og panter dem kan vi få penger!»

«Da var det jo bra at de la dem her også da?»

Barna er klare for å gå ned til butikken umiddelbart, men det passer dessverre ikke denne dagen.

I stedet drar vi avgårde mandag kl 09.00 med lunsjmatpakke og drikkeflaske i sekken.

Hvor mye penger blir det tro?

«Kanskje 50 tusen millioner?»

Vi teller flaskene og setter en strek på en lapp for hver flaske. Det blir 27 streker på lappen. 27 flasker gir 27 streker. Det er ingen 1-tall på flaskene, bare 2-tall og 3-tall. Hva blir det til da?

Hva kan vi bruke pengene til? Er det noe Ugletårnet trenger?

Kategorier
Ugletårnet

I den sorte gryte

Vi samles rundt «den sorte gryte» – bålgryta vår, for å forberede oss til morgendagen.

«Vi har fått to pakker pølse og mange pakker pølsebrød som ble rester fra bursdagsfeiringa. Nå skal vi tegne den store sorte gryte og hva vi kan putte oppi sammen med pølsene. Vi bruker kullstift, fordi da blir gryta på tegninga svart som kull akkurat som den sorte gryte!

Rett etter frokost neste dag, går vi i gang med skjærefjøler, kniver og grønnsaker i mange farger og former. Vi skreller, lukter, deler opp og slipper alt oppi gryta. Noe er kjent for oss, og noe er mer ukjent. Det kjente skaper smaksbroer for barnemunnen slik at det blir lettere å utfordre seg selv på noe nytt.

Kategorier
Måne

De små krypene og insektene

Vi møter de hver vår, sommer og høst, de små, men så spennende krypene og insektene.

Noen synes det er morsomt å finne mange, mens andre studerer hvert enkelt kryp. Barna får mulighet til å bruke forstørrelsesglass til å studere dem endra bedre og til å få se på alle detaljer.

De insekter blir til en samlingsplass og vi stiller hverandre spørsmål: Hvem er egentlig markene og sneglene? Kan de føle som oss? Kan de bli lei seg som oss? Kan de få vondt? Kan de bli glad? Hvor bor de? Er markene forskjellig? Hva spiser de?

Insekter har mange forskjellige farger, måter å bevege seg på, størrelse og fasonge. Noen ser kanskje litt skumle ut, andre kjennes kanskje glatt og klissete. Barna blir kjent med naturens mangfold.

Det er mange innganger som gir mulighet til å snakke om empati til livet rundt oss. Vi tar med oss dette til samtale når vi møtes på bjelkene inne. Hvordan kan vi være sammen med insekter? Hva liker insekter at vi gjør med dem? Liker de å bli kastet rundt?

«Jorda e stor»

Barna har funnet en edderkopp og sammen snakker de om hva edderkopper gjør. «Edderkopper biter ikke»
«Det er en pappa snegle»
Kategorier
Stjerne

Bananbrød

Overmodne bananer i kombinasjon med flere ingredienser gir nye smaksopplevelser.

Lyden av kjøkkenmaskin, duften av bakst, ordet banan, vi går frem og tilbake til kjøkkenet, følger med, deler, prater om og smaker sammen.

I barnehagen har vi fokus på å kaste minst mulig mat. Å bruke opp istedet for å måtte kaste er fint. Det er bra for miljøet, det blir mindre matsvinn og det er fint for oss med en felles opplevelse. Denne gangen gledet vi også de andre gruppene med et bananbrød.

Kategorier
Mat Planetringen Barnehage

Surt – Søtt – Salt – Bittert – Umami

Under deler vi noen refleksjoner om barn og måltid i vår barnehage.

Vi har smakene salt, søtt, bittert og umani. Barnehagen skal vi bidra til at barna får erfaring med ulike smaker og konsistens. Barnas smakpreferanser er i stadig endring og hvordan kan barnehagen møte dette?  

På Planeringen har vi lagt opp til måltid hver 3 time med tanke på at barnehagedagen er krevende både fysisk og psykisk. Vi er opptatt av å tilby måltid som er næringsrik, sunn mat, varierte smaker, nye  og kjente smaker og mat som inneholder mye energi.

Vi vet at det barna spiser påvirker konsentrasjon, utholdenhet, energi og humør og har stor betydning for en god barnehagehverdag. 

Vi er opptatt av at det skal være en god atmosfære rundt måltidet.

Måltidet er deling av mat og prat, et felles møtepunkt. Vi erfarer regler for samspill og dialog.

 Tilvenning av nye smaker

 I rammeplanen likestilles kropp, bevegelse, mat og helse.  Vi tenker at det er utfordrende og krevende å lære seg noe nytt som f. eks. Å lære seg å gå eller å klatre i trær og likedan er det med nye smaker og mat.

En må prøve flere ganger før en mestrer og liker det som er nytt. 

 Vi voksne kan i stor grad bidra og motivere til å smake og venne seg til ny mat. 

Er vi voksne for rask til å definere hva barn liker eller ikke liker? Kan våre holdninger til forskjellig mat overføres til barna?                    

Får barna velge, vil de ha det de liker best som pizza, pasta, grøt eller pannekaker. Vår oppgave blir å framsnakke mat, motiverer til neste steg, gi ros og oppmuntring.

Om barnet blir tilbudt en bestemt matvare gjentatte ganger øker muligheten for at de blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Det kan ta 15-20 ganger før barnet har vent seg til en ny smak .

Vi foholder oss til vurderinger, medvirkning, rammer og forventninger flere ganger om dagen når vi jobber med mat og mennesker .

Likevel reflekterer vi over: 

Skal jeg hele tiden spiser det beste jeg vet? Skal all mat smake pannekake? Er jeg mett nå? Skal jeg ta på mere for så å kaste maten? Når er det nok mat? Er det ubegrensa med mat, eller kan det gå tomt? Skal barnet få spise selv? Mestringsfølelse? Er det naturlig at barn lager grimaser når de får kjenne på en ny smak? Ser vi på barnet som kompetente om vi mater dem? Er det bra å tygge mat fra barnehagestart? Kan de eldste barna vurdere hvor mye de skal ta på? Kan jeg ta alle kjøttbollene slik at mamma og pappa bare må spise poteter? Skal mat lekes inn? Kan vi forvente at de største barns spiser opp det man har startet på? Kan forventninger oppleves som tvang?Kan det å bli utfordret være en hjelp som barnet selv ikke forstår ennå? Forstår barnet at alternativ mat kommer om jeg sitter i 10 min. til eller kaster maten i gulvet? Er perioder med mindre matlyst normalt? Kan jeg spise mere til neste måltid?Verdsetter vi noen måltider høyere enn andre? Kan mat bli sosialt problem? 

IMG_1318.JPG

Vi tenker at god matkultur er ren mat, næringsrik mat, dialog, glede og anstrengelse, venner, personal og foreldre som er samhandlende.

IMG_1733.JPG

 «Mat og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut.  Barnehagen skal legge tilrette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse……»

……..»Gjennom medvirkning i mat-og måltids-aktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»

Barn med sammensatte ernæringsvansker,  har vi selvfølgelig andre strategier å jobbe utifra. 

I dag har vi dekket bordet med blomster fra hagen vår og spist salat og sukkererter som vi har plukket fra kjøkkenhagen vår.