Forstørrede bilder av blåbærblad ligger på lysbordet. Bilde av et tørket grønt, og et friskt blad som har skiftet farge til brunt.
Oppgaven er å tegne et blåbærblad. Verktøyet er sort tusj på hvitt papir.
«Bladet e grønt. Det andre e blått».
«Det e svart».
«Ka e det her»? spør et barn og peker på bildet.
«Det e et hull i bladet».
«Den svarte e stygg. Den har en gul strek».
«Det e en snill og en dum. Den grønne e snill og den svarte e litt dum».
En tur til blåbærskogen for å se nærmere på lyngen. Vi plukker med oss til videre utforskning.
Hva ser vi?
Blåbærlyng, med stilker…blad…bær.
Naturen inspirerer oss til en skapende aktivitet.
Et stort gråpapir spennes opp på tavla i gangen. Perfekt arbeidshøyde for treåringen. Arbeidet begynner med grønn maling og pensel.
Oppgaven er å male blåbærlyng.
Hvordan kan blåbærlyng se ut?
Streker males, både på kryss og tvers. Penselen dyppes i maling igjen og dytter på arket, til prikker.
De kobler det de syns malingen ligner på til blåbærlyng. Alt i fantasien skjer i lyngen.
«Den når sikkert opp til toppen av blåbærlyngen» sa en pedagog som kom forbi.
«Det e en liten sjiraff»….
I etterkant sitter vi og ser på maleriet vårt. Fargen fra bæra er blitt lilla og rosa nå. Spennende med så mange fine farger i et bær!
Sukkererter er et populært tilskudd i permakassene våre. Det er en vekst vi kan følge med mens den strekker seg oppover hønsenettingen. Den utvikler vakre blomster, som igjen skapes om til små belger som vokser seg store nok til å nytes.
Først må vi legge ertene i vann så de bløtes opp. Slik spirer de raskere.
Etter en dag eller to tar vi med ertene ut og planter dem i jorda mens vi snakker om at blomsterstengelen vil vokse og klatre oppover hønsenettingen.
«Har den arma da»?
Hmmm… si det du….vi får se etterhvert som den vokser…
Ertene vannes og passes på,og vi følger spent med fremover.
Vi skal lage en forestilling i Ugletårnet, og i morgen skal vi ha viktige møter om forestillingen. Barna forbereder seg i tegning og samtale ved tavla og deler minner om det vi har lært sammen i barnehagen.
«Treet som lå» med greiner og grønne kongler
Sprøyte og legekorset
Havet med fisk som vi kan fiske med fiskestang
Selve møtene gjennomføres i små grupper med tid og ro til å gjøre et tankeeksperiment:
Hva om noe av det vi syns er viktig plutselig ikke fantes lenger? Hva hadde skjedd da?
Det tenkes, foreslås og diskuteres. Det lyttes og bygges på med nye tanker, noteres og fordøyes. Ved slutten av dagen oppsummerer vi og bringer alle barnas tanker sammen.
Noen av tankene prøver vi ut på gulvet – hvordan ville det sett ut om alle lyktestolper var borte og alle krasjet med hverandre i mørket?
Tanker omsettes til ord og videre til dramatisk fremstilling.
En forestilling skapes!
Etter nyårets oppsummering av prosessen på Sol valgte vi å henge opp mange bilder. Dette gjorde vi for å inkludere barna i refleksjonene om veien videre, og hva vi skal fokusere på mot karneval.
Bilder av turer, insekter, terrariet, edderkopp og marihøner.
Det ble et sterkt engasjement. Det lyste av øynene, og de begynte å fortelle og vise med kroppene sine om marihøna. Små fingre viste hvordan den gikk fra bakken og opp i hånda, hvordan den klatret på arma, opp i nakken, på kinnet, i panna, på ørene og på hodet. At den gikk på bakken og at den fløy i lufta.
Vi måtte hente marihønene tilbake til miljøet vårt.
Til fruktmåltidet snakket vi om det kommende karnevalet.
Det var en klar enighet om at det skulle lages marihøner som skulle gå på kroppene våre.
Hvor på kroppen skal de gå da?
«Æ vil ha den på foten, på tåa».
«Den kan gå på ryggen».
«Den kan gå på kinnet».
«Den kan gå på puppan».
«Den kan gå på hodet».
«Den kan gå på hånda».
«Marihøna spise snø» sa et av barna.
«Spiser den snø»? «Ja, og bæsj».
«Den spise også blad» svarte et annet barn.
