Vi går gangstien mellom husene på barnehagen vår
Vi løp, klatra, hoppa og balanserte. Vi delte blikk, smil og latter, og møttes i bevegelsesgleden.
Vi sang og danset sammen, og viste hverandre sanger vi liker. Sannelig kunne vi noen av de samme sangene også!
Denne gangen tok vi med oss jordtunnelene våre som en felles møteplass. Neste gang vil vi ta med oss fjær vi kan jobbe med sammen.
Vi beundrer de fine jordkostymene vi har malt og limt jord på. Vi prøver dem på og tester dem på en runde rundt i barnehagen. Med oss har vi sangen og bevegelsene fra sangen vår «Frøet» av Finn Kalvig.
En liten generalprøve før den store karnevalsdagen i morgen!
I rommet er det dekket med svart gjennomsiktig tyll, lys fra projektor og instrumental musikk som støtte til bevegelsen.En liten flokk er invitert inn denne morgenstunden, så er vi igang.
Et langt tyllstykke blir løftet opp og lagt over armene. Tyllet blir som en forlengelse av armen som strekker seg og forvandler henne til ei kråke i lufta.
Et barn står oppå bjelken, kaster tyllet opp i lufta, hopper ned og ser på hvordan tyllet danser i lufta på veien ned.
Et møte med lyset får oss til å oppdage at det kan «kile» huden vår og at en skygge skapes. «Jeg ser skyggen min», «Se! Jeg flyr!».
Hvert barn bringer sine tanker, ideer og tolkninger inn i økten. Noen beveger seg rundt i rommet, noen observerer, noen gjør seg kjent med tyllstoffet, noen søker til de andre kråkene i rommet. Barna går til og fra iscenesettelsen. De kjenner selv på når de skal tre frem og tre tilbake. Når vi ser på dokumentasjon i etterkant kommer det enda sterkere frem de ulike måtene å delta på som støtter vårt syn om at barna «hundre språk».
På studiedagen 2.januar snakket vi i personalet om alt det vi har gjort i prosessarbeidet med jord på stjerne.
Hva har skapt begeistring?
Hva har skapt motstand?
Hva har skapt nye tanker på veien?
Hvilke andre ting rører seg i gruppa, som vi kan ta med oss?
Hvordan kan vi ta med oss alt dette inn i prosessen mot karnevalet vårt 27.februar?
Ettåringene liker bevegelse
Å bevege egen kropp i store og små bevegelser, la musikken strømme inn i oss og la den bevege oss, å kommunisere gjennom bevegelse, få gjenstander til å bevege eller endre seg – det er spennende! Vi fryder oss, det kribler, små føtter tripper, vi hviner av glede!
Jord er i bevegelse når vi beveger den, men ellers ligger den ganske stille. Hvordan i alle dager kan vi kle oss ut som jord? Være jord? Uten barnas delaktighet, forståelse og energi vil det ikke ha noen verdi!
Det ligger likevel en kraft og energi i jorda, et potensiale for liv. Når frøet møter jorda skapes det både bevegelse, forandring og energi!
Frø som spirer er en sakte prosess, men i timelapse går det fort og vi kan se hvordan planten vokser og beveger seg!
Inni eplet og tomaten er det frø! Vi plukker dem ut når vi skjærer opp frukt, og så putter vi dem i jorda og vanner godt.
Hva kommer til å skje, tro?
Et tårn av kram snø. Kanskje var det en snømann? Kreasjonen ble forvandlet til en hoppestasjon.
Et barn klatrer opp, holder i ei hånd for å ha trygghet, hopper ned.
Det er høyt!
Flere barn kommer.
Stiller seg i rekke.
Noen vil stå midt i rekka- det må jo gå litt fortere å komme frem igjen for å hoppe da?
«Du må gå bakerst».
Ingen sniking i køen.
Vi øver på å gå bak og vente, være tålmodig.
Hele gruppa er nå samlet.
I kø.
Hoppende, enten med hjelp av ei trygg hånd, eller alene, etter hvert når man mestrer.
