Når vi omgir oss med blomster, strå, blader, pinner og kongler, er det naturen som inviterer til utforskning og lek. Barna griper mulighetene og det naturen byr på.
Når barn utforsker et materiale, møter de det med et åpent sinn. Med det oppdager de hele tiden noe nytt, nye egenskaper, nye farger, ny konsistens, nye former… Det er derfor så utrolig viktig at pedagogene er tett på, viser interesse og engasjement, trekker seg tilbake, observerer, noterer og lytter.
Barnehagen er glanset opp til fest. I forkant har foreldre og personalet malt tromler, paller og hengt opp saker. Barna har jobbet flittig med pynt og gode smaker. Familiene har gledet med rabarbra og blomster. Naboer observerer også at en fest er på gang, de deler roser fra sin hage. På selve festen tennes griller, kaffen kokes, saften sjenkes, maten dekkes. Alt bare skjer på den naturligste måte.
Takk alle sammen – sammen er vi best 🫶
Sukkererter er et populært tilskudd i permakassene våre. Det er en vekst vi kan følge med mens den strekker seg oppover hønsenettingen. Den utvikler vakre blomster, som igjen skapes om til små belger som vokser seg store nok til å nytes.
Først må vi legge ertene i vann så de bløtes opp. Slik spirer de raskere.
Etter en dag eller to tar vi med ertene ut og planter dem i jorda mens vi snakker om at blomsterstengelen vil vokse og klatre oppover hønsenettingen.
«Har den arma da»?
Hmmm… si det du….vi får se etterhvert som den vokser…
Ertene vannes og passes på,og vi følger spent med fremover.
Brune små glass flasker akkurat passe til å gripe for en liten håndflate. Vannet gir mulighet for å delta igjen og igjen. Flittige hender vanner når det trengs. Omsorgen vi gir i form av vanning til solsikkefrøene skaper forundring når forandringen skjer « pressa sæ opp fra jorda» sier et av barna.
