Barna møtes ved den store veven som er fastmontert i miljøet vårt.
«Kan du lær mæ å veve? Æ har aldri gjort det før».
«Ja det kan æ. Du gjør bare sånn og sånn og sånn, frem og tilbake».
«Æ klart det»!
Barna lærer av hverandre. De deler av sin kunnskap.
I prosessen med å tegne og klippe ut skyer skjer det. Det spontane som kan overraske oss, sette oss ut av spill et øyeblikk, snu prosessen fra det pedagogene ser for seg skal skje, og til noe helt annet.
Barnas tanker og fantasi. Noe så enkelt, men likevel så vanskelig.
Fantasien er ikke vanskelig, nei den er fantastisk, befriende, spennende! Det er å snu et pedagoghode fra å tenke hvor veien skal gå, til å la barna vise vei som noen ganger kan forvirre før man får tenkt seg om. La barna lede oss i prosessen.
Vi var midt i klippingen av skyer på de malte store arkene våre, og to av jentene som var ferdige ville tegne og klippe flere skyer. De hentet hvite ark og satt fordypet i oppgaven. Da de var ferdige kom de og viste frem skyene sine;
«Se, æ har laga båtskya» sa den ene…. «og æ har laga trollsky» sa den andre.
«Var dette oppgaven da»?…var den første tanken, og det kan hende i det ubetenksomme øyeblikket at det ble sagt høyt til og med. Etter to nanosekund sa jeg heldigvis at de kunne legge dem sammen de andre skyene vi skulle henge opp.
Det ble starten på refleksjonene i teamet vårt.
Er rammene for oppgaven for stramme?
Tar vi livet av fantasien til barna ved å begrense?
Bremser vi barna i deres utforskning?
Vi tok med denne opplevelsen inn i refleksjonsteam med kolleger fra alle avdelingene på begge husene våre. Det ble interessante refleksjoner og nye tanker å ta med videre.
Er det ikke slik vi ser de store haugskyene; Figurer som danser på himmelen?
En kollega sa:
«Barna utforsker ikke bare plenen på sin side av gjerde, de hopper over og utforsker hele åkeren».
I vårt arbeid med skyene er det BEVEGELSE og FORTELLINGER som er måtene vi skal jobbe på.
Hvilken gave vi fikk med disse fantasiskyene. De fikk i gang refleksjoner og tanker vi ellers ikke ville fått. Takket være barna. De gjør oss klokere.
I de siste ukene har vi gravd i jorda i betongringen vår, og vi har oppdaget mange ulike ting. Flere meitemarker, en edderkopp, noen biller, røtter fra planter, mose, stein, pinner har blitt studert nøye. En dag fant vi ei hel fersk maurtue nedi der! Da vart det livat!
Idag planta vi frø i jorda.
Vi lagde hull i jorda med fingeren,
putta det lille frøet oppi hullet,
La jord over frøet
Og spruta godt med vann på toppen!
Vi har snakket om at nå må vi passe på frøene våre slik at de får ro til å vokse til store fine blomster. Da må vi grave andre steder.
Det skal bli ringblomst og blomkarse i vårt blomsterbed!
Frøet
Jeg ligger bare her og gror
og drikker vann og spiser jord.
Her er så varmt og mørkt og vått.
Her er så fredelig og godt.
I natt kom regnet lett på tå
og banket ganske sakte på.
Det hvisket til meg: Lille bror,
en vakker dag blir du så stor
at du kan løfte taket vekk.
Og i en bitteliten sprekk
vil hele verden åpne seg
og sola smile ned til deg.
Inger Hagerup
Vi anbefaler å sette på denne sangen hjemme:
🎵«Frøet» – Finn Kalvig🎶
Månegruppa og Grønneplene skal forenes.
Til høsten blir vi den nye fireårsgruppa. Navnet på gruppa? Det vet vi ikke enda… Vi er spente!
Planen er å treffes to til tre ganger i uka frem til ferien, også med noen dager der alle hentes på Planetringen.
Vi skal bli godt kjent med hverandre, både barn, foreldre og pedagoger.
Det skapes et fellesskap.
Vennskap som igjen vil føre til trygghet og gjensynsglede ved oppstart i høst.
Denne uka startet vi med treff i gymsalen, felles måltid og lek ute på Vikhammeråsen.
En ettermiddag med maling på store flater. Farger blir blandet i toner av flere. Plutselig blir det en farge som er lik kråkeeggene som det er bilde av på dokumentasjonsveggen. Denne blandingen blir utgangspunkt for morgendagens arbeid.
Eggene vi har jobbet med i flere dager blir tatt frem. Pedagogene har vært usikker på barnas tanker rundt disse helt til i dag, men da vi starter arbeidet får vi svar; «Det e kråkeæggan», «E det kråkeæggan?» «ja». Vi bestemmer oss for å blande fargen fra i går og så maler vi. «Vi må ha litt brunt på» sier et av barna når hun studerer bildet av kråkeeggene.
Praten går når vi arbeider sammen, hvor skal kråka ha eggene sine? «Vi må ha pinna som er rundt og rundt og rundt»
«Mamma kan vær med mæ i skogen og finn pinna»
«Og så må vi ha sånn kvit ull»
Neste uke skal vi jobbe med pinner, leire, ull og fjær.
