Kategorier
Stjerne

Når vi vender barna til hverandre

Det starter med et blikk, en berøring eller mimikk. Så følger humoren med sin herlige lyd av latter, og da er kontakten opprettet og leken igang.

Vi ser at barna nå er langt mer opptatt av hverandre enn de var i starten. De beveger seg som en gjeng når de skal utforske noe nytt, hermer etter hverandre, ler og følger godt med på vennene og hva de gjør.

På Stjerne jobber vi hele tiden med å bygge relasjoner – mellom barn og barn, barn og material, barn og pedagog, barnehage og familier. Relasjonene mellom oss er grunnmuren som vi støtter oss på når vi skal samarbeide, klare noe sammen, hjelpe hverandre, utforske sammen, vise hverandre tillit, lære av hverandre og leve sammen i barnehagen.

Når vi jobber med relasjoner mellom barn er det viktig hvilke verdier vi har med oss. Vi tenker at barn ønsker positiv kontakt med andre barn, og med dette som forutsetning støtter vi barnas kontaktsøkende handlinger. Kanskje er teknikken til ettåringene litt uslipt, men vi vet at det fins en diamant der inne bare vi hjelper den frem. Litt tolkning i beste mening må til, og vi øver på å ta imot hverandre på en positiv måte og heller sette grenser om det skulle bli for mye.

Som i blomsterbeddet gjødsler vi noe, og luker bort noe annet.

Vi gjødsler det gode blikket, å stryke noen på armen hvis de er lei seg, å hjelpe noen opp hvis de faller, plukke opp noe en venn har mistet og å hjelpe en venn å ta av inneskoene i garderoben. Vi gjødsler også det å sette egne grenser. Noen klarer å si stopp, andre kan sette i et hyl for å si at det er nok.

Vi luker bort å putte en finger i øyet eller munnen på en venn og å ta ting ut av hendene på andre. Ofte foreslår vi noe vi kan gjøre i stedet for. Noen liker å gi en klem, andre syns best om en «high five».

I rommet vårt fins mange møteplasser for utforskning, lek og samhandling. Vi viser barna late-som-om lek rundt servering og omsorg for dukker og kosedyr fordi det gir barna en fin ramme for å leke, vise omsorg og godhet for hverandre. Denne typen lek handler i stor grad om å gi og ta. Lekekulturen blir en grobunn for fellesskap og vennskap.

Vi har stor tro på positive sirkler og ringvirkninger i barnehagelivet og at det er pedagogene som må gjøre forarbeidet og gå denne veien sammen med barna hver dag.

Kategorier
Ugletårnet

Vi har lest ferdig boka vår!

I Ugletårnet leser vi lengre bøker med mange kapitler gjennom året.

I år har vi lest Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl. Ei fantasifull og spennende bok med rikt språk – så rikt at noen av ordene ikke fins noen andre steder enn hos Roald Dahl!

«Der er Violet! Hun ble lilla og blåste seg opp som et stort blåbær!»

Da siste kapittel var ferdig lest, begynte vi å planlegge kino i Ugletårnet slik at vi kunne oppleve historien på nytt sammen.

Gullbilletter produseres

Ved å scanne billetten, kunne man få en kopp popcorn til filmen fra kiosken

Under filmvisningen snakket barna om det de så og karakterer de gjenkjente:

«Der er Augustus Gloop!»

«Ja, det er han som spiser sjokolade HVER dag, ikke bare på lørdager!»

«Ikke dett i sjokoladeelva, Augustus!»

Plutselig kom den ekte Willy Wonka inn og ønsket alle velkommen til sjokoladefabrikken sin! Han hadde med seg en liten rute smaksprøve til hver av gjestene. Det var hans nyeste sjokoladeoppfinnelse, og han beskrev smaken i detalj.

Han spurte barna om de kunne spise den lille sjokoladeruta like sakte som Charlie, tror du de klarte det?

Under filmvisningen snakket barna med vennene om det de så, diskuterte handlingen og delte spenning og fryd, fortvilelse og glede med hverandre. Vi tror dette er barnas måte å forholde seg til det de møter som gruppe. Det er en selvfølge for dem å dele tanker og opplevelser med vennene sine.

Kategorier
Sol

Oppsummering Solgruppa

Tiden er inne for å oppsummere årets prosess på Solgruppa.

Med årets ord «gjenklanger» ble det på Solgruppa naturlig å tenke på naturen rundt oss.

I gjenklang med naturen. En toårings begeistring for bladet fra året før, til nye oppdagelser av insekter, småkryp.

Det å vise omsorg og empati for det skjøre livet i naturen.

Men hva har egentlig årets prosess handlet om? Vi pedagoger har observert og dokumentert for å forstå dybden i barnas interesse.

Det var, etter flere turer og utforskning av andre insekt, marihøna som ble den store felles interessen. Marihøna er et rolig, robust og utforskbart lite vesen med innbydende farger som vises godt. Det kan løftes på, går passe fort og kan flyge…

Marihøna engasjerte oss og ble broen til arbeid og dialog om varsomhet for naturen og empati for levende liv.

Er det å være som en marihøne? Å gå likt som en, eller å se ut som en?

Underveis i prosessen viser dokumentasjonen hvordan barna bruker sin egen kropp for å forstå og erfare marihøna.

I Husboka vår skriver vi om vårt kunnskapssyn: «Et kunnskapssyn der barna løfter sine spørsmål, hypoteser og ideer i et raust fellesskap».

Gløden i blikket når marihøna går på fingeren. Stemmen som blir lysere og mykere når gutten møter marihøna. Hvorfor blir stemmen myk og lysere når gutten møter marihøna? Hva skjer når gløden i blikket skapes? Hva er det de har opplevd som gir blikket gnist og glød?

De viser empati for det lille livet. De viser omsorg og varsomhet.

Vendepunktet i prosessen

Disse øyeblikkene er noe vi har snakket om, tenkt og reflektert over mye gjennom denne prosessen.

Hvordan disse bildene og øyeblikkene viser varsomheten med den forsiktige hånden som strekker seg mot marihøna på fingeren til en venn. Å holde frem sin egen hånd; instinktet for å vise omsorg og beskytte.

Dette er noe som sitter i barna og noe de viser ovenfor hverandre, omsorgen de har for hverandre, ordene de gir hverandre i glede, i trøst, i spenning og i øyeblikkene vi deler sammen.

De tar vare på hverandre med en hjelpende hånd, ett lyttende øre, gode ord, ett smil og ett «det er plass til deg her» .

Kategorier
Planetringen Barnehage Sol

Vi fant!

«Marihøne»! ropte et av barna i det hun ble hentet en ettermiddag.

«Har du funnet marihøne»?

«Ja»

Vi gikk bort til jenta som satt i gresset. Hun strøk gresstrå forsiktig fra hverandre, flyttet på høstløv og pekte.

«Der» sa hun og pekte i gresset.

Det var ikke ei, men mange marihøner!

«Skal de få bli med oss inn»?

Det fikk de.

Vi tok med mose og blader inn i terrariet, så fikk fem marihøner flytte inn.

Frydefulle hvin.

«Der e marihøna»! «Den går på taket»

«No vart den borte». Den gjemte seg under mosen.

Vi deler plassen, ser sammen, viser hverandre hvor marihønene er.

I dag sa vi takk for besøket, og marihønene fikk komme ut igjen.

Vi må løfte dem forsiktig ut.

Takk for besøket.

«Se, den går».

Da vi kom inn fant vi frem prosjektoren.

«Der e marihøna»!

Kategorier
Planetringen Barnehage Sol

Frydefulle møter med marihøna

Hva er det med det røde, runde lille insektet med svarte prikker?

Hvorfor bli ofte barn så fascinerte av denne skapningen?

Er det fargen?

Er det mønsteret?

Når vi skal ut er det marihønejakt. Vi må finne marihøner.

Vi har funnet ut at de bor på blomster og blad, så turen går til permakassene og til frukttrærne våre.

Der e marihøne!

Den må få gå opp på fingeren selv hvis den vil. Hvis vi kliper den på ryggen for å løfte den får den vondt.

Vi snakker om hvordan vi kan behandle marihøna for at den skal ha det bra.

Noen ganger brer den de små, røde vingeneskallene med sorte prikker på ut så vi får se vingene de skjuler under skallet. Da flyver marihøna. Barna roper frydefullt «den flyr» før de kommer med reglen:

«Marihøne, marihøne fly fly fly, i morra bli det godvær», før de vinker opp i lufta og sier «Hade».

Se! Der e marihøne!
Vi må la den få gå opp på fingeren selv
Marihøna rusler oppover ei varsom arm. Kor ska den?
Den ville komme på fingeren!
Se! Der e ei marihøne!
Ikke klipe!