Et lite strå
Lite strå i vinden vipper
Hvorfra, hvorhen?
Mot solen
strekker ut sine små fingre
Hvorhen?
Skyene driver
som dyreflokker,
vinden
vugger det tynne siv
Liten venn på jorden
ber om svar:
Hvorfra, hvorhen?
Av Per Gunnar Uberg
Neste års Kometgruppe skal fordype seg i strå frem mot høstmstmartnan i oktober.
Vi sår en spire ved å ta noen turer rundt barnehagen for å oppdage de stråene som har dukket opp.
«Vi har hundre leika!»
Hele arbeidslaget Planetringen går sammen med kraft og energi. En oppgave som kjennes ekte.
Med stolte fottrinn går vi ut av grinda til barnehagen med sekk på ryggen for første gang. Sammen har vi blitt enige om å spise mat i skogen til lunsj. Målrettet går vi mot skogholtet i nærheten.
Sekken kan oppleves som tung for noen mens andre helst vil ha sekken på hele tiden. Skogbunnen gir både motstand og glede. Røtter, kongler, pinner, hvitveis og fuglekvitter. Det er stas å finne fram mat og drikke og samtalen blir til en latterbølge mellom barna.
På vei tilbake tar vi med oss kvister som blir starten på en 17.mai-krans.
Vi kan se bussen flere gangen om dagen fra vinduet vårt og i uterommet i barnehagen. Å erfare det samme blir en fin inngang til leken på morgenkvisten. Fire 2- åringer og fire babyer sitter på bussen sammen. Akkurat i dag blir lekematerialet til servering på bussen. Plastballer blir boller og treklosser blir drikke.
Vi opplever vårens inntog, og med varmegradene som dagen bringer tar vi en utflukt til Ugletårnet. Mat og drikke er med. Vi gjør nye oppdagelser i lek og samspill.
Det gjør noe med oss når vi oppsøker et annet miljø. Venner møtes på andre måter enn ellers. Gjennom hestehoven, i trehytta og gjennom det å oppdage noe sammen.
En oppdagelse av jordveps. Eller jordbie? Vi er ikke helt sikre, kanskje noen venner vet?
Vi sier takk for laget til Ugletårnet som delte sine erfaringer med leken «alle mine kyllinger». Vi kommer gjerne tilbake!