Skattøya rett over jordet til barnehagen møter oss med nye oppdagelser og gir oss møteplasser som gir næring til samtaler, undring og refleksjoner mellom barna.
Mellom stubber, steinur og trær, føler barna seg frem. De setter seg på huk og roper; «se hva jeg har funnet». En myk kattelabb, en stein som er både brun og grønn, en hard stein, vi kan se noe hvitt som kanskje kan være fuglebæsj, mosen, som er «myk som en dyne», den siste isen på stubben der barna møtes rundt, kjenner på isen med tunga og hendene.
Lenger opp høres prat mellom fire barn som har funnet et «hus» i steinuren. Pinner samles til billek, de balanserer forsiktig rundt på steinene, for ikke å falle i «vannet»
Vårens første møte med hvitveisen som viser frem den store blomsten og små knopper som snart skal springe ut.
Den store stubben som innbyr til sang: «En liten kylling i egget lå» 🎼🎶
Bjørketreet med alle sine svarte «knapper» som vi kan trykke på.
Vi gjømmer hverandre mellom pinner og sagflis.
Vi ser at disse omgivelsene har innvirkning på dynamikken i gruppa, på relasjonene, sammensetningen, samtaleemne og kreativiteten.
Alle har hatt påskeferie med familiene sine. Nye opplevelser, nærhet, annet tempo, høytidens impulser er fint for alle. Tilbake i barnehagen kjenner vi på at stemningen i rommet er god, det er fint å møtes igjen. Det er en ny ro over leken og i møtene oss imellom. Vi er ladet med familiens nærhet. Samtalen og leken blir rikere med annet påfyll og gjensynsgleden er stor. Den gode vekslingen mellom hverdag og ferie, mellom å være i en gruppe med jevnaldrende og å være med familien gir oss en nødvendig god balanse.
