Forstørrede bilder av blåbærblad ligger på lysbordet. Bilde av et tørket grønt, og et friskt blad som har skiftet farge til brunt.
Oppgaven er å tegne et blåbærblad. Verktøyet er sort tusj på hvitt papir.
«Bladet e grønt. Det andre e blått».
«Det e svart».
«Ka e det her»? spør et barn og peker på bildet.
«Det e et hull i bladet».
«Den svarte e stygg. Den har en gul strek».
«Det e en snill og en dum. Den grønne e snill og den svarte e litt dum».
Ramma vår er fylt opp med jord, garn og lim. I helga har den stått til tørk ute. Idag var det tid for å henge opp det vi har laget, og vise det frem til familiene og nabolaget.
Den tørkede versjonen var ikke klissete lenger, og kjennes helt annerledes ut.
Ettåringenes uttrykk er minst like interessant for fingrene som for øynene, og fortjener å være plassert slik at fingre i alle aldre kan oppleve det.
Nå blir det spennende å gå ut og vise frem og se på jorda sammen med foreldrene i ettermiddag!
«Æ male hode æ» penselen føres forsiktig på kråka’s hode. Vi er flere som sitter rundt kråka. Den dype gråfargen som er blandet med sort, gir kråka farge flere steder på kroppen. Vi oppdager at den har fått et sår eller hull. Ivrige hender legger på en avisstrimle. «Sånn» blikket nikker fornøyd, nå blir det bra til kråka. Stemningen er varsom, det er akkurat som om vi holder på å bli kjent med hverandre, vi og kråka . Liker kråka at vi stryker penselen på den? Vi undrer oss sammen og prøver å stille spørsmål som får oss til å tenke sammen.
Vi tilfører noen svamper og litt vann, så skjer noe uventet….skum… masse skum. Når vi betrakter omsorgen som blir gitt, kan det se ut som om kråka kommer til å få det godt hos oss.
«Barnas verk» fylt med humor, spenning, kropp, følelser og fellesskap.
Dokumentasjonen har tatt oss med i flere retninger og pedagogene er begeistret over alle oppdagelsene og møtene som har skjedd gjennom iscenesettelsen. Likevel kommer vi stadig tilbake til barnas egne lyder.
Tidligere har vi observert kommunikasjon mellom barna og slått oss til ro med det (barnas utvikling). Denne gangen har vi satt fokus på lyd gjennom prosessen. Med en utforskende og langsom pedagogikk der vi ser, lytter og observerer lyd i mange ulike situasjoner. Vi har reflektert over: når åpner vi opp for prosesser? Når lukker vi prosesser? Hvilke lyder blir vi nysgjerrig på? I hvilke situasjoner observerer vi lyd?
Mange av de gode refleksjonene har skjedd spontant og fortløpende når lyder oppstår. Under måltid, i lek, i møte med rommet og materialet, i overgangssituasjoner.
Pedagogene har observert og vi har følt oss litt til «overs». Lydene har vært barnas eie på et vis, men samtidig er vi en del av flokken, men ikke som hovedperson. Hvilken posisjon skal vi ha/ta?Tankene har surret over lengre tid. Vi prøver å forstå…
Det har vært sovetid. Barna blir tatt opp en etter en etterhvert som de våkner. Pedagogene har dekket rommet og hentet noe nytt material, et vaskebrett og noen katter i tre. En av pedagogene og et av barna nærmer seg vaskebrettet. En stor hånd griper en trommestikk og er i ferd med å møte rillene på vaskebrettet. Bevegelsen stopper opp når hun oppdager den lille hånden som holder en bitteliten kattepus. Hånden fører den mot vaskebrettet og hun skaper en ny lyd. Kanskje kattene kan bli en fin kombinasjon med lydmaterialet i prosessen? Barna viser vei…Kattene beveger seg videre rundt i rommet «mjau mjau», en glød vises i ansiktet. Katter er kanskje noe kjent, noe de har erfaring med, vi ser katter i utetiden og de er kanskje mer «oppnåelig» enn sjeldne dyr.
En spontan vending fra pedagogene fører oss inn på den italienske opera, Rossinis Duetto Buffo de due gatti (katteduetten). Rommet fylles av mjau….
Så er vi tilbake i det praktiske arbeidet der bleier skal skiftes.
Er det noen som vil ha ny bleie?
I sangtoner kommer
Ja-a-a-a
Tre av barna står som på en scene midt i rommet å synger ja-a-a-a tar opp ene hånden og lager rytmiske bevegelser. Flere hender beveger seg i takt med sangen av ja. De fleste i rommet retter blikket mot «komponistene» som skaper/fremfører «Ja».
Er det noen paralleller her? Noen sammenhenger vi har sett over tid? Kan vi språksette vår opplevelse? Kraften i rommet? Hva kjente vi på?
Hva kjennetegner barnas lyder?
Dramatikk
Humor
Høye toner
Lave toner
Rytme i kropp
Hva kjennetegner en opera?
I vårt nabolag trengte vi et utgangspunkt, et midtpunkt – noe å bygge veiene og husene rundt. Barna har tegnet mange rundkjøringer ute på asfalten, så t ble et naturlig valg.
I Malvik er vi vant med vakker beplantning og pynt i rundkjøringer, ved benker, ved busstopp og i parker. Dette sørger en dyktig gjeng på Kommunalteknikk for. Det vises i barnas oppfatning av hvordan rundkjøringer ser ut. I midten må det være trær, busker og blomster .
I midten av en rundkjøring skal det være vakkert!
