«Treet som lå» er Kometgruppa sitt felles utgangspunkt.
Flere av barna har tenkt å være ei grønn kongle fra « treet som lå» dette blir en inngang for arbeidet. Vi tilrettelegger med forskjellige grønne materialer og viser materialrikdom på en «base. En arbeidstegning viser veien videre etter at vi har studert formen og mønsteret både på bilde, i uterommet med forstørrelsesglass og inne på arbeidsrommet mens vi zoomer enda nærmere inn på iPaden. I minne fra turene kommer også masse tanker frem.
Vi ønsker å sette barna i modus til å ta valg i sin utforming av kostyme. De gir sin stemme. Vi vil skape en stemning og et arbeidsmiljø som inspirerer og åpner for nye muligheter og sammenhenger. Alt er mulig!
Tre grønne kongler To pyntete regnbuekonglerBarken blir malt i festdrakt
Dagen i Ugletårnet starter med at et barn og en pedagog «inviterer» de barna som kommer etterhvert, til lek i trehytta. Det dekkes på med kjeler, drivved og kopper. De som kommer trekker raskt mot hytta og den utvikles med en sofa og kongler på pinner blir til pølser som grilles på «bålet», lagd av drivved.
Senere på dagen endrer trehytta uttrykk med kasser til vegger, bål og pynt. Trehytta blir brukt som en møteplass gjennom dagen, til å jobbe, ha samtaler, og til forskjellig lek.
Vi ser ulike strategier under utforming av hytta – hvilke kasser egner seg best nederst og hvilke bør helst være øverst? Det testes og endres. Tunge treblokker skyves opp pallen som står på skrå opp mot hytta.
Vi har skapt trær i ulike materialer og nå har vi tatt dem med inn på rakettrommet. Vi har og utstilt dem i barnehøyde. Barna går med rolige skritt gjennom rommet, de peker, studerer, ser på nytt fra nye vinkler, diskuterer og opplever. Det er en helt egen stemning i rommet, litt som den fokuserte stillheten med dempede stemmer man kan oppleve på et kunstmuseum.
Når vi får nye materialer til avdelingene introduserer vi det til barna før vi tar det i bruk.
I dag hentet vi de nye grønne kaffekannene av tre, gullskjeene av metall, tresleiver, brett og små trebeger til avdelingen.
Vi presenterte det på en stubbe med et rådyrskinn på som ramme.
«Hva er dette»? «Hvordan kan vi bruke det»? «Hvordan behandler vi det»?
Er Stjernebarna for små til å få denne presentasjonen?
Vi tenker ikke det. Vi har tro på at ettåringene er kompetente og forstår. Vi tenker at vi kan lage et godt grunnlag for at ett- og toåringene lærer å behandler materialene med respekt.
Det ser vi også når vi sender kaffekanner, brett og skjeer rundt så de får se på, kjenne på og smake på det. De sender videre.
I leken skjenker de drikke i beger. «Tsssj» sier de mens de holder kannen på skrå over koppene og serverer.
«Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet». (Boka vår, Planetringen barnehage.)
I løpet av høsten har vi sett på endringen av bladene ute. Fra grønne sommerblader til gule, brune, røde og oransje høstblader. De faller på bakken, og «da blir de løv» kunne ei jente på Komet fortelle oss.
Hva er det med bladene?
De henger høyt.
De faller ned.
De blåser i vinden.
De lager lyd.
Hvordan er det å kjenne på dem?
Vi startet prosessen høsten 2022, og fortsetter etter jul frem mot vår og sommeren.
Vi samlet masse blader for å ta med inn og forske på.
Hva skulle vi gjøre nå? Hva var oppdraget vårt?
Vi forberedte ettåringene på at vi skulle vaske løvet fritt for sand og skitt. De var med å fylle vannbaljen med fuktig og skittent løv. Små hender som hentet blader fra kassen og la dem i vannet. Noen la bladene forsiktig i mens andre kastet dem oppi. Hender som trykker bladene under vann. Vann som spruter rundt oss.
…så skulle de få tørke på et stort fat.
Vi forklarte og viste hva vi skulle gjøre.
Like ivrige på neste oppgave fraktet de bladene fra vannet til det store, runde metallfatet som sto på gulvet.
Noen kastet bladene ned på fatet. Andre kostet dem av fingrene forsiktig.
Det klemmes, kastes, kjennes på, trampes på, smakes og luktes på.
Alle sanser er med når vi forsker og kjenner på de fuktige bladene.
Første del av prosessen med innhøsting, vasking og tørking var over.
De tørre bladene lå spredt utover det store tinnfatet, klare for å bli forsket videre på. Vi var nysgjerrige på hvilke måter barna møtte det tørre høstløvet på.
Føtter som tramper. Knasende lyd. Brunt bjørkeløv som smuldres.
Fingre som føler på ett og ett blad. Snurrer på stilken og ser bladet danse. Klemmer hardt mellom fingertuppene så det smuldres til støv.
Hender og føtter vifter og sparker frem og tilbake. De skyver løvet fra side til side så bladene virvler rundt oppå fatet.
Løvet plukkes opp i store mengder og kastes i lufta.
Hvordan smaker høstløv?
Det fraktes frem og tilbake i kasseroller og bokser. Det serveres på fat og bli mat for både folk og dyr.
Vi ser at ettåringene i denne prosessen utforsker både på egenhånd og i fellesskap. Bladene på det store fatet ble en møteplass for felles aktivitet. Barna ser på hverandre, hermer og møter bjørkeløvet på ulike måter, sammen.
Hvor er fokuset vårt i denne prosessen?
Mengden blader var ikke tilfeldig. Vi ville ikke ha så store mengder at det ble uoverkommelig, men heller ikke så lite at det ville ha redusert måten vi kunne forske på. Vi ønsket, sammen med ettåringene, å finne ut hva som var spennende med bladene. Gi dem mulighet til å se, kjenne, smake, kaste, klemme, frakte, vifte, sparke og bruke alle de sanser og uttrykksmåter de selv ønsket i møte med høstløvet. En estetisk måte å se på bladene.
«Den estetiske sansen er ikke bare knyttet til kunst, men blir en måte å forske på, en tolkningsnøkkel og en erfaringsarena»(Blå blomster, bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia, V. Vecci, s. 36).
