Kategorier
Sol

Oppsummering Solgruppa

Tiden er inne for å oppsummere årets prosess på Solgruppa.

Med årets ord «gjenklanger» ble det på Solgruppa naturlig å tenke på naturen rundt oss.

I gjenklang med naturen. En toårings begeistring for bladet fra året før, til nye oppdagelser av insekter, småkryp.

Det å vise omsorg og empati for det skjøre livet i naturen.

Men hva har egentlig årets prosess handlet om? Vi pedagoger har observert og dokumentert for å forstå dybden i barnas interesse.

Det var, etter flere turer og utforskning av andre insekt, marihøna som ble den store felles interessen. Marihøna er et rolig, robust og utforskbart lite vesen med innbydende farger som vises godt. Det kan løftes på, går passe fort og kan flyge…

Marihøna engasjerte oss og ble broen til arbeid og dialog om varsomhet for naturen og empati for levende liv.

Er det å være som en marihøne? Å gå likt som en, eller å se ut som en?

Underveis i prosessen viser dokumentasjonen hvordan barna bruker sin egen kropp for å forstå og erfare marihøna.

I Husboka vår skriver vi om vårt kunnskapssyn: «Et kunnskapssyn der barna løfter sine spørsmål, hypoteser og ideer i et raust fellesskap».

Gløden i blikket når marihøna går på fingeren. Stemmen som blir lysere og mykere når gutten møter marihøna. Hvorfor blir stemmen myk og lysere når gutten møter marihøna? Hva skjer når gløden i blikket skapes? Hva er det de har opplevd som gir blikket gnist og glød?

De viser empati for det lille livet. De viser omsorg og varsomhet.

Vendepunktet i prosessen

Disse øyeblikkene er noe vi har snakket om, tenkt og reflektert over mye gjennom denne prosessen.

Hvordan disse bildene og øyeblikkene viser varsomheten med den forsiktige hånden som strekker seg mot marihøna på fingeren til en venn. Å holde frem sin egen hånd; instinktet for å vise omsorg og beskytte.

Dette er noe som sitter i barna og noe de viser ovenfor hverandre, omsorgen de har for hverandre, ordene de gir hverandre i glede, i trøst, i spenning og i øyeblikkene vi deler sammen.

De tar vare på hverandre med en hjelpende hånd, ett lyttende øre, gode ord, ett smil og ett «det er plass til deg her» .

Kategorier
Ugletårnet

Karneval i gjenklang med nærmiljøet

Karnevalskostymer skal lages, og i Ugletårnet har vi jobbet med:

«Oss i gjenklang med nærmiljøet.»

I idémyldringsprosessen er det viktigste å finne mange idéer, ikke å bestemme seg. Dette må vi pedagoger hjelpe til med, slik at barna ikke tar hastige beslutninger og mister muligheten til å tanke på flere muligheter og sammenhenger.

Vi har stilt barna spørsmålene:

«Her i vårt nabolag og nærmiljø, hva er det som er viktig?»

«Hvilke mennesker er viktige, og hva gjør de?»

«Hva har vi rundt oss som er viktig for oss?»

Vi tegner mange idéer og forslag, og vi tenker sammen om hvilke sammenhenger vi ser mellom naturfenomener, mennesker og menneskenes oppfinnelser og verktøy.

Vi snakker om de nære tingene, som pizzabakere og iskremfabrikken, og vi snakker om de større perspektivene, som havet, sola, natta og dyrene. Barna bringer inn de indre forutsetningene for livet, hjertet og hjernen, og at alle må ha vann for å leve.

Vi blir stadig forundret over dybden og omfanget av barnas tanker og perspektiver!

Dette er også den viktigste delen av prosessen. Barna tegner, forteller og lytter, tenker egne og andres tankerekker, deler tanker, bygger videre på andres utsagn og finner sammenhenger i fellesskap.

Dette er øving i å tenke, som er selve kjernen i barnehagens læringsprosess.

Vi river og klipper til stoff i ulike farger som skal bli basen for kostymene våre. Det er vesentlig at barna deltar i hele prosessen, fordi det gir så mange og varierte erfaringer.

Noen barn vil male, andre vil lime eller sy. Vi pedagoger veileder dem til å få realisert idéene sine på best mulig måte.

Arbeidsklærne får riktig farge som sjekkes opp mot bilde barnet selv har tatt av ekte vare.

Slik kan man kle seg ut som strøm med både farger, ledninger og bryter.

For å gi rådyrpelsen riktig struktur og få den til å skinne, kreves mange tette og detaljerte penselstrøk med den minste penselen.

Kategorier
Ugletårnet

Helt forferdelig! Men litt bra?

Det er glatt og regn og regnet skyller bort strøsanda vi har lagt. Uglebarna er enige om at her må det strøs mer. Da vi åpnet strøkassen ble vi overrasket.

«Hæ?»

«Hvorfor er det søppel her?»

«Er det noen som tror dette er en container?»

«Det her er jo helt forferdelig!»

Vi legger merke til at det er mange flasker og bokser i posene og at det står 2 kr og 3 kr på dem.

«Hvis vi tar dem med til butikken og panter dem kan vi få penger!»

«Da var det jo bra at de la dem her også da?»

Barna er klare for å gå ned til butikken umiddelbart, men det passer dessverre ikke denne dagen.

I stedet drar vi avgårde mandag kl 09.00 med lunsjmatpakke og drikkeflaske i sekken.

Hvor mye penger blir det tro?

«Kanskje 50 tusen millioner?»

Vi teller flaskene og setter en strek på en lapp for hver flaske. Det blir 27 streker på lappen. 27 flasker gir 27 streker. Det er ingen 1-tall på flaskene, bare 2-tall og 3-tall. Hva blir det til da?

Hva kan vi bruke pengene til? Er det noe Ugletårnet trenger?

Kategorier
Ugletårnet

Insektliv i Ugletårnet

I Ugletårnet har barnet møtt insekter med empati. Samtaler mellom barna, handler mye om fantasiverden rundt insekter.

«Vi kan lage et billehus!»

«Ja, da må vi også lage lekevannet og sandkassa til dem!»

Surfebrett i vannet til biller

«Vi kan ha pynt rundt vannet»

«Hva med et stort blad i midten som kan være en surfebrett?»

«Skal vi ha steinen rundt sandkassa, liksom oss?»

«Vi lager et billehus, fordi dem er søt. Og nå skal vi lete etter biller»

Vi henter ei bok til å utforske hvilke insekter vi har funnet. Vi kombinerer virkeligheten, fakta og fantasi i samtale rundt insekter og naturen.

Hva slags insekt har vi funnet nå?
Kategorier
Ugletårnet

«Stakkars fugl»

En død fugl som har blitt funnet i Ugletårnet skaper diskusjon rundt hva som kunne ha skjedd med fuglen.

«Kanskje den har prøvd å fly, men klarte ikke det?»

«Kanskje den har kranglet med en annen fugl?»

«Kanskje den har blitt skutt?»

«Jeg ser at det er en babyfugl, kanskje mammaen til fuglen har drept den?»

«Kanskje den var syk?»

Barna diskuterer og konkluderer med de at de vil finne en hvileplass til den døde fuglen fordi den trenger ro.

«Fuglen kan bli mer skadet hvis vi ikke finner en hvileplass til den»

De bestemmer seg for en plass i Ugleskogen. Mens vi leter etter en plass til å begrave fuglen, finner vi en annen død fugl som ligger inni skogen. Fuglene blir begravd sammen.

«Vi trenger blomster og en fjær!»

«Ja, og vi trenger en stein og vi må skrive noe på det»

Vi setter i gang med tekst og samler materialer til hvileplassen.

Vi snakker om hva skjer med fugler etter de er gravd ned.

«Deler forsvinner i jorda og så blir det til jord»

Hva vi møtes i nærmiljøet våres, kan gi muligheter til samtaler og undring.