Vi har skapt trær i ulike materialer og nå har vi tatt dem med inn på rakettrommet. Vi har og utstilt dem i barnehøyde. Barna går med rolige skritt gjennom rommet, de peker, studerer, ser på nytt fra nye vinkler, diskuterer og opplever. Det er en helt egen stemning i rommet, litt som den fokuserte stillheten med dempede stemmer man kan oppleve på et kunstmuseum.
Når vi får nye materialer til avdelingene introduserer vi det til barna før vi tar det i bruk.
I dag hentet vi de nye grønne kaffekannene av tre, gullskjeene av metall, tresleiver, brett og små trebeger til avdelingen.
Vi presenterte det på en stubbe med et rådyrskinn på som ramme.
«Hva er dette»? «Hvordan kan vi bruke det»? «Hvordan behandler vi det»?
Er Stjernebarna for små til å få denne presentasjonen?
Vi tenker ikke det. Vi har tro på at ettåringene er kompetente og forstår. Vi tenker at vi kan lage et godt grunnlag for at ett- og toåringene lærer å behandler materialene med respekt.
Det ser vi også når vi sender kaffekanner, brett og skjeer rundt så de får se på, kjenne på og smake på det. De sender videre.
I leken skjenker de drikke i beger. «Tsssj» sier de mens de holder kannen på skrå over koppene og serverer.
«Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet». (Boka vår, Planetringen barnehage.)
Vi har jobbet med leira siden oppstart i august. Vi reflekterte mye over hvordan vi ville tilrettelegge og hva som var hensikten vår før vi startet arbeidet sammen med barna. Lenge satte vi av faste tidspunkt der vi jobbet i liten gruppe. Vi ønsket å gi dem mulighet til å bli kjent med leira som material gjennom å gi dem plass, ro og tid. To pedagoger var sammen med gruppa. En nær og støttende i arbeidet, den andre observerte og dokumenterte. Etter hver arbeidsøkt satte vi av tid til refleksjon og gjennomgang av dokumentasjon for de to pedagogene. Tanker og refleksjoner ble tatt med til gruppemøte der alle pedagogene på gruppa ble med i prosessen med å ta valg for veien videre. Målet vårt har hele tiden vært at leira skal bli et material som er tilgjengelig i rommet og likestilt med andre materialer.
Det er tidlig morgen. Lyset er dempet, og vi kan høre at aktiviteten har startet opp som en fortsettelse på det vi gjorde i går. Når nye barn, foreldre og personale kommer inn, blir de guidet av barna som er i gang som byggmestere. De blir guidet forbi utskårne, lakkerte kleshengere, stubber med orange lokk, staver av sedertre og lister med en fargestripe, store trebokstaver og små puter av fargerikt nylonstoff. Det gløder og glitrer i øynene til de som tar i mot vennene sine inn i denne verden de har bygget sammen denne morgenstunden. Barna som kommer geleider verdensvant sine foreldre inn i sin verden og vår kultur, der ingrediensene er materialrikdom, skaperglede, fellesskap, stolthet og velkommenhet.
