Etter en lang periode med kulebane gjennom store deler av rommet utfordrer vi noen av guttene til å bygge i høyden. Kan dere bygge en trestamme? Deres bygg kompetanse gir oss en stamme som utgangspunkt til videre jobbing.
Tålmodige, nøyaktige fingre knyter mange små knuter tett i tett. Grønne skruebånd skal bli til treets «stikkerter» eller barnåler som vi fikk inspirasjon til fra et av barnas tegninger. Designet på disse barnålene er bladformede eller som løkker som omkranser det høye klossetreet.
Barna tenkte at treet trengte kongler. Vi tilrettelegger med et stort antall kongler i ulik størrelse. Barna sorterer konglene etter størrelse, og velger en stor og flere små kongler sammen, som mammakongle og babykongler. Noen av konglene får også selskap av tanter og søskenbarn, og barna er opptatt av at ingen må være alene, alle må få være sammen med familien sin. De grønne breie flasketoppene blir til små badebasseng langsfor de små babykonglene.
En av barna laget en bløtkake av snø og 5 pinner til alle ungene og det føres til en felles samtale. Til fruktmåltidet synger vi en «Happy Birthday bursdagssangen» til matsang. Denne dagen snakker vi om når barna har bursdag. Hvem er 5 år og hvem skal bli 6 år først? Noen av barna vet når de har bursdag, mens andre ikke vet. Alle barna får lekse der dre skal finne ut når de har bursdag.
Dagen etter er alle barna ivrig med å fortelle hverandre når de har bursdag, vi lager lapper til alle barna med navnet på den ene siden og bursdagsdato på den andre.
Når vi får nye materialer til avdelingene introduserer vi det til barna før vi tar det i bruk.
I dag hentet vi de nye grønne kaffekannene av tre, gullskjeene av metall, tresleiver, brett og små trebeger til avdelingen.
Vi presenterte det på en stubbe med et rådyrskinn på som ramme.
«Hva er dette»? «Hvordan kan vi bruke det»? «Hvordan behandler vi det»?
Er Stjernebarna for små til å få denne presentasjonen?
Vi tenker ikke det. Vi har tro på at ettåringene er kompetente og forstår. Vi tenker at vi kan lage et godt grunnlag for at ett- og toåringene lærer å behandler materialene med respekt.
Det ser vi også når vi sender kaffekanner, brett og skjeer rundt så de får se på, kjenne på og smake på det. De sender videre.
I leken skjenker de drikke i beger. «Tsssj» sier de mens de holder kannen på skrå over koppene og serverer.
«Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet». (Boka vår, Planetringen barnehage.)
Ved bruk av et mangfold og en rikdom av materialer, skaper vi muligheter for barna til forskjellige former for lek. Etter iscenesetting av en pedagog, fikk barna se materialer på en ny måte. Det gir forskjellige muligheter til utforskning, undring, lek og kreativitet. De henter andre naturmaterialer som er tilgjengelig til å skape en fantasifull lek. Vann, is og greiner blir med i skapelse av en maskin, vindmølle, by eller et show. Alt materiale blir til en møteplass i gaphuken til barna. En plass hvor de går til og fra og hvor de inviterer vennene sine til å være med på leken.
«Maskin med en motor som trenger masse bensin, som er fordelt i forskjellige kopper»«En ku vindmølle, en mølle som snur rundt og gir vind»«Isen på maskinen»«En by med masse snø!»«Vi lager et show om et bryllup»
I løpet av høsten har vi sett på endringen av bladene ute. Fra grønne sommerblader til gule, brune, røde og oransje høstblader. De faller på bakken, og «da blir de løv» kunne ei jente på Komet fortelle oss.
Hva er det med bladene?
De henger høyt.
De faller ned.
De blåser i vinden.
De lager lyd.
Hvordan er det å kjenne på dem?
Vi startet prosessen høsten 2022, og fortsetter etter jul frem mot vår og sommeren.
Vi samlet masse blader for å ta med inn og forske på.
Hva skulle vi gjøre nå? Hva var oppdraget vårt?
Vi forberedte ettåringene på at vi skulle vaske løvet fritt for sand og skitt. De var med å fylle vannbaljen med fuktig og skittent løv. Små hender som hentet blader fra kassen og la dem i vannet. Noen la bladene forsiktig i mens andre kastet dem oppi. Hender som trykker bladene under vann. Vann som spruter rundt oss.
…så skulle de få tørke på et stort fat.
Vi forklarte og viste hva vi skulle gjøre.
Like ivrige på neste oppgave fraktet de bladene fra vannet til det store, runde metallfatet som sto på gulvet.
Noen kastet bladene ned på fatet. Andre kostet dem av fingrene forsiktig.
Det klemmes, kastes, kjennes på, trampes på, smakes og luktes på.
Alle sanser er med når vi forsker og kjenner på de fuktige bladene.
Første del av prosessen med innhøsting, vasking og tørking var over.
De tørre bladene lå spredt utover det store tinnfatet, klare for å bli forsket videre på. Vi var nysgjerrige på hvilke måter barna møtte det tørre høstløvet på.
Føtter som tramper. Knasende lyd. Brunt bjørkeløv som smuldres.
Fingre som føler på ett og ett blad. Snurrer på stilken og ser bladet danse. Klemmer hardt mellom fingertuppene så det smuldres til støv.
Hender og føtter vifter og sparker frem og tilbake. De skyver løvet fra side til side så bladene virvler rundt oppå fatet.
Løvet plukkes opp i store mengder og kastes i lufta.
Hvordan smaker høstløv?
Det fraktes frem og tilbake i kasseroller og bokser. Det serveres på fat og bli mat for både folk og dyr.
Vi ser at ettåringene i denne prosessen utforsker både på egenhånd og i fellesskap. Bladene på det store fatet ble en møteplass for felles aktivitet. Barna ser på hverandre, hermer og møter bjørkeløvet på ulike måter, sammen.
Hvor er fokuset vårt i denne prosessen?
Mengden blader var ikke tilfeldig. Vi ville ikke ha så store mengder at det ble uoverkommelig, men heller ikke så lite at det ville ha redusert måten vi kunne forske på. Vi ønsket, sammen med ettåringene, å finne ut hva som var spennende med bladene. Gi dem mulighet til å se, kjenne, smake, kaste, klemme, frakte, vifte, sparke og bruke alle de sanser og uttrykksmåter de selv ønsket i møte med høstløvet. En estetisk måte å se på bladene.
«Den estetiske sansen er ikke bare knyttet til kunst, men blir en måte å forske på, en tolkningsnøkkel og en erfaringsarena»(Blå blomster, bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia, V. Vecci, s. 36).
