På tirsdager har vi havregrøt til lunsj på alle gruppene. I dag fikk 1 åringene for første gang se og smake hvordan den blir servert i barnehagen.
De minste får servert grøten i små skåler. Det gir mestringsfølelse å kunne spise opp. Mange har lært ordet mer, og lyser opp når vi skjønner hva de vil. Vi tenker også på bærekraft og at det blir kastet mindre mengde mat med mindre porsjoner.
Tilbehør varierer etter sesong og hva som er tilgjengelig .
Gresskarkjerner, banan, druer, tørket aprikos, epler, appelsin, kanel, rosiner, sesamfrø , pære, kokos. Det er viktig å bli kjent med mange ulike smaker.
I starten av mai hadde vi foreldremøte på Stjernegruppa.
Vi ønsket å ha er annerledes møte der foreldrene fikk treffes på samme måte som barna gjør i sin hverdag.
Vi dekket på med ulike tegnesaker og verktøy til en møteplass der oppgaven var å tegne et tre sammen.
På to andre møteplasser dekket vi på til leireaktivitet. Her var også oppgaven å lage et felles tre.
Så utfordret vi foreldrene til å finne ei gruppe med noen de sjeldent snakker med.
Tegnegruppa utfordret seg selv til å lage et tre som ikke var i treets naturlige farger, og de skulle bl.a. tegne med motsatt hånd enn den de brukte til vanlig. Refleksjon mellom dem var : «Men ka e det som e under jorda»? «Steina, det kan være rotfrukt, det e jo et fantasitre så det kan jo være alt mulig». « Det må være tynne røtter»
De to leiregruppene fant hver sine bord og satte fort igang med leireklumper og refleksjoner rundt hvilket tre de skulle lage.
En gruppe laget et Harry Potter-tre, med greiner som slynger seg oppover. Det ble en blanding mellom Tarzantre og Harry Pottertre fant de ut til slutt….
Den andre gruppa laget et tre med blader og små detaljer.
Hender som knar og ruller leireklumper, fingre som klemmer små biter og former blader, lager nervene med ståltråd, spatel og kam. Ruller vaffelmønsteret kjevle og lager gress.
De tok oppgaven på alvor og praten gikk lett om hva de skulle lage, men også om hverdagslige ting.
Gjennom aktiviteten ble de bedre kjent og snakket om barna, hverdagen og ting man kanskje ellers ikke ville delt på et tradisjonelt foreldremøte.
I etterkant gikk vi rundt og så på hva hver gruppe hadde gjort, og de presenterte arbeidet sitt. Vi fikk gode refleksjoner om måten vi jobber på, og hvordan det å møtes over «det tredje» gjør at vi blir kjent på en annen måte enn om vi skulle ha sittet i en stor gruppe og snakket sammen.
Det ble løs prat, humor og latter.
Gjorde det noe med foreldregruppa å treffes på denne måten?
Var det bra med en utfordring for å bli bedre kjent?
Foreldrene som var tilstede ga uttrykk for at dette var en fin måte å være med på foreldremøte.
Å hoppe tau er en gammel aktivitet som har vært med oss i generasjoner.
Her møter barna felles glede, samspill og koordinasjon.
Hoppet må koordineres med at tauet er i bakken, de to dreierne må finne et passe, likt tempo på tauet i samsvar med hopperen og hopperen må finne en takt som passer til tempo på tauet. Det kreves balanse og smidighet og det krever konsentrasjon.
« Og jeg er Kari Lys-og-gul og har en fin kulør, og finnes i sitroner og i gaudaost og smør. Og blander du meg med litt rødt blir jeg oransj’ og skjønn, og sammen med litt lyseblått kan jeg bli fin og grønn.
Ja vi maler og vi maler og det blir så fint og flott, når vi bruker grønt og gult og brunt og rødt og hvitt og blått. Ja vi maler og vi maler til vi får det slik vi vil, Og blir det ikke bra så maler vi det en gang til».
Neste dag, når malingen er tørket kjenner vi på den. Hvordan kjennes den ut?
