Sommerferien er over og barna kommer tilbake til hverdagen igjen. Denne gangen med strå i hånda. Strået finnes overalt, i hele landet faktisk – på Vestlandet, på Østlandet, i Lillehammer, i Malvik, på Frøya, på Hitra, på Røros, utenfor huset, langs åkeren, til farmor, ja alle plasser vi har vært i sommer.
Stråene studeres – de finnes i lilla, grønn og gul. Noen kan spises og noen er vakre å se på. Vi ser, vi smuldrer opp, drar av korn. Strået byr på så mye.
Karnevalfesten er over.
2 åringen har fått erfaring med å stelle i stand til fest i barnehagen og nå skal vi rigge ned. Delaktighet har engasjert, pynt inne og ute, kostymer, sanger og prate om. Familiene har blitt invitert inn av barna på sin måte «mala, mala» øynene har søkt mot taket. Noen peker eller viser med engasjert kroppsspråk. Det å gå veien mot festen i en prosess over tid, samler oss og barna kjenner på delaktighet, eierskap og vi følelse.
Pynten som barna har skapt er nå tatt ned. Vi henger det i gangen og de barna som ønsker kan ta med en «sky» og en vifte hjem.
