Rundt måltidet går praten om utetiden.
«Har dere gått på isen?»
«Det va glatt»
Et barn hever hendene og beveger seg sidelengs for å beskrive bevegelsen.
«Mått hold i mæ» forteller et annet barn.
Kanskje blir det flere nye erfaringer denne vintersesongen enn i fjor.
Vi sklir og faller. «Artig»! Reiser oss opp igjen og går bortover isen med forsiktige, glidende skritt.
Å gnikke, vrikke føttene for å kjenne om isen er glatt. Dette gir oss en lyd. En ny lyd kanskje? «Skvik skvik» sier det.
Vi rusler oss en tur i nærmiljøet, hele Solgruppa.
Vi øver på å holde hånda til en venn.
I skogen er det mye spennende.
Noen vil løpe en vei, mens andre finner noe spennende en annen vei.
Vi løper, klatrer, hopper, sklir, venter på tur og forhandler om hvem som skal få sitte på toppen av steinen.
Vi har fokus på å være samlet, ikke løpe unna gruppa og være en del av gjengen på tur.
Å sette seg i gjenklang med noen er en aktiv handling. Vi erfarer gang på gang at det er aktivitetene som er det viktigste for å skape en relasjon til noe.
Det er fredag, og edderkoppen «vår» skal få dra hjem til skogen der den bor.
Den har vært på besøk siden turen vår på tirsdag.
Vi tar tursekken med mat og drikke på ryggen, holder i hendene til hverandre og går til «Ugleskogen».
Edderkoppen er med, og vi finner en fin plass den kan få slippe ut.
Alle vil se. Vi samler oss rundt boksen for å ta farvel.
«Hade edderkoppen». Alle vinker ivrig mot boksen og sier «hade edderkoppen» med skingrende glede og latter i stemmen.
Takk for besøket. Nå skal du få komme hjem til skogen din.
«Den ska ta fly» er det en som sier.
«Skal den ta fly»?
«Ja».
«Hva skal den gjøre på flyet da»?
«Rote».
Det er snegler i skogen også.
Vi ser en varsomhet og omsorg som holder på å vokse frem.
Den må få mat.
«Hade sneglen» Hedda.
Vi og skal spise.
Solgruppas første tur med sekk på ryggen og matpakke i skogen.
Det er stas!
I det nye barnehageåret er det «gjenklanger» som er Planetringen barnehages prosess. På Sol valgte vi å billedliggjøre det som en paraply, der gjenklanger er det overordnede ordet. Det omfavner våre tanker som kommer under.
Vi har reflektert mye og lenge over hva vi legger i ordet.
Gjenklanger.
Hva betyr det? Hvilke tanker gir det oss? Hvordan bruke det i hverdagen?
Gjenklanger er ikke et ord vi bruker sammen med barna i hverdagen, men vi har det med oss i måten vi tenker og jobber på.
Gjenklanger kan være ekko, gjentakelse og noe vi får tilbake fra det vi sender ut.
Hvilke gjenklanger skapes i barnehagen? Hvilke gjenklanger tar barna med seg videre i livet etter endt barnehageliv?
Er alt i harmoni eller er det også dissonans?
Hvilke gjenklanger skaper dette?
Elena Maccaferri snakket på Reggio Emiliakonferansen i Trondheim om at vi er født med evnen til å være i gjenklang med hverandre. Hun sa at det å finne gjenklang med andre er blant det vanskeligste i livet.
Vi måtte tenke.
Hvem er så toåringen? Hva er i fokus i deres liv, i deres tanker og væremåte?
Toåringene er i sitt eget sentrum og sitt eget univers. De er kroppslig og har fokus på egen vilje og egne behov.
Hvordan kan vi bidra så toåringene får utvidet sitt univers?
Hvordan kan vi bidra til å utvikle gode og empatiske medborgere i et demokratisk samfunn for de som skal ta over verden etter oss?
Viktige stikkord ble empati, omsorg, samspill, respekt og demokrati, og vi tenkte at vi kunne begynne med livet rundt oss og med oss. Der vi er, og med det som skaper nysgjerrighet og begeistring i barnegruppa.
Vi ser at Solbarna har stor interesse for insekt og småkryp. Det er noe konkret som vi tenker er en flott inngang.
Rommet ble tilført nye materialer og møteplasser ble skapt.
Etter studiedagene møtes vi over nytt materiale, og vi er nysgjerrige på hvilke gjenklanger det gir i gruppa.
