Kategorier
Nærmiljø
Stikkord: nærmiljø
Kategorier
Nærhet til kråka
Forsiktig nærmer vi oss skogen med langsomme steg. Vi ser og lytter sammen og bevegelsene er spente.
Høye bar og løvtrær tett i tett så åpner det seg en liten slette. På sletten flakser en liten kråke, et kort øyeblikk før den finner sin plass på ei grein.
Forsiktig følger vi etter, kroppsholdningene endres, bevegelsene blir varsomme. Et intenst fokus rettes mot kråka. «kråka hvor er du?» , «kråka, kråka, kråka», «kom no, kom no». Det er akkurat som om at det er noe som haster. Vi er sammen om stunden.
«Whæææ», armene løftes og en skremmelyd høres. Flere henger seg på. Pedagogen må skifte posisjon og gå foran; » vi må ikke skremme kråka». Barna responderer på reguleringen og sammen fortsetter vi å betrakte kråka på greina.
Pedagogene opplever at utflukten ga oss masse. Vi fikk så mange opplevelser, perspektiver og tanker. Vi følte på fellesskapet og at stunden føltes magisk.
Vi reflekterer over hvor stor betydning det ble for utflukten at vi hadde en felles hensikt om å se etter kråka. Dette ble samlende og ga oss fellesskap .
Kategorier
En utflukt med flere møter…
Under fruktmåltidet i dag planlegger vi en utflukt. I dag skal vi gå å se etter kråka i skogen. Responsen er positiv, så er vi i gang med vårt oppdrag. Like utenfor gjerdet møter vi to pedagoger fra vår uteavdeling. Vi forteller at vi er på utkikk etter kråka og lurer på om de har sett den? Den har vært her… sier de litt undrende, før de forteller med innlevelse at de husker en gang kråka var på besøk i vindusåpningen på gapahuken til ugletårnet og da bæsjet den.
Vi rusler videre. «kråka bæsja, kråka bæsja». På veien videre treffer vi noen 6-åringer fra ugletårnet og spør om de har sett kråka. «Kråka bruke å sitt oppi det høye treet der» de peker mot en søyleospa.Vi ser opp i det høye treet… ingen kråke.
Deling av små hendelser gir oss gjødsling og nysgjerrighet til kråka. Vi spekulerer i vårt tempo…
Å invitere de vi møtte på vår vei beriker oss. Vi fikk en forunderlig historie som fikk oss til å tenke «kråka bæsja». 6-åringene delte også sin kunnskap som kvesset våre øyne mot treet.
Vi forsetter turen mot skogen… dette kan du lese om i neste innlegg.
Kategorier
Tur med sekk på ryggen
Med stolte fottrinn går vi ut av grinda til barnehagen med sekk på ryggen for første gang. Sammen har vi blitt enige om å spise mat i skogen til lunsj. Målrettet går vi mot skogholtet i nærheten.
Sekken kan oppleves som tung for noen mens andre helst vil ha sekken på hele tiden. Skogbunnen gir både motstand og glede. Røtter, kongler, pinner, hvitveis og fuglekvitter. Det er stas å finne fram mat og drikke og samtalen blir til en latterbølge mellom barna.
På vei tilbake tar vi med oss kvister som blir starten på en 17.mai-krans.
Kategorier
Utkikkspost
En pallekarm er satt opp i vente på våren ved gjerde i barnehagen. Dette blir en utkikkspost for fellesskap og interesse. Pedagogen sniker seg stille innpå dialogen mellom barna «buss» «rød bil» « bestemor bil», engasjert går praten rundt hvilket kjøretøy vi hører og etterhvert ser. Noen kjenner igjen sin familiebil og blir overrasket når en ansatt parkerer en annen bil. Barna finner sitt « jordbærsted».
