I dag tok vi turen over jordet for å sanke granbar og kongler. En steinrøys og en stor stubbe inspirerer til klatring, og terrenget både begeistrer og utfordrer. På vei tilbake hører vi og ser fire kråker som blir en god samtale over åkeren.
Titt og ofte har vi besøk av kråka ved bålplassen i uteområdet vårt. Kråka kommer ofte rundt stengetid eller når vi ikke er ute. Pedagogene har sett at kråka noen ganger kommer flyvende fra en gran på andre siden av veien ved jordet.
Vi ønsker å komme dypere i utforskninga av kråka. Hvordan går vi videre? Vi kjenner på at kråka både er fjern og nær på samme tid.
Vi bestemmer oss for å gå på utflukt for å se etter kråka eller spor etter den. Vi vil komme nærmere, hva er barna egentlig opptatt av?
Spent går vi ut av porten…
Fremme på jordet ser vi opp på grana, vi er stille, vi undrer oss noen minutter, ingen kråke…men plutselig kommer kråka flyvende i all sin prakt. Kråka!
Vi gleder oss over møte og gleder oss til å fortelle til våre venner i barnehagen.
Ut grinda, forbi parkeringsplassen, over fotgjengerfeltet og oppover Vikhammermoveien. Inn mot gården Øfsti og vi tar en liten fruktpause i skogholtet mens vi venter på de siste vennene som kommer til barnehagen. Gjennom Øfstigården og ut på veien mellom jordene.
Gjørme, gress, rester av kornstrå. Spor av traktor. «Det e traktorspor her». «Også e det folkspor. Det e folk».
Flokken går videre. Vind, rundballer, utstilt til E6 og trafikken. Lastebil.
Helt rundt jordene og tilbake til Vikhammermoveien. En venn ser rett mot sitt nye hus. Vi går nedover nå. Buss, bil og lastebil kjører forbi på veien. Fortauet er vår vei tilbake til barnehagen. Her venter håndvask, matpakken og hvile.
Inn mot skogen beveger vi oss sakte… hører vi noe? Eller kan vi se kråka?
Når vi setter et felles fokus for turen samler det oss som gruppe.
I skogen i nærmiljøet har vi møtt kråker på flere måter. Vi har betraktet den høyt oppi et tre, sett den hoppende på bakken, vi har hørt den, sett den fly, kommet nær den ved en grein og vi har funnet en død kråke.
Kråka!
Kråka!
«Æ høre kråka», Stine
Skogen har flere ting å by på som mose, insekter, snegler, plank og barhytte, sopp og pinner. Vi leker, oppdager og erfarer.
Vi setter oss ned på bakken med matpakken. Omringet av høye trær. Sansene er påkoblet, nysgjerrige blikk oppmerksom på omgivelsene. Tidligere tanker og erfaringer er med oss i dialogen.
En liten spasertur unna barnehagen ligger det et hus med en nydelig naturtomt.
Vi fikk komme dit og plukke blåbær, og gjett om vi fant blåbær!!
Blåbærlyngen begynner å få de vakre burgundertonene på bladene sine og forteller oss at høsten er på vei. Allikevel fant vi blåbær som lyste mot oss, store, saftige, duggfriske, runde og blå.
Fingre som plukket et og et bær i koppene sine.
En hadde med bærplukker.
Vi vil tømme i posen!
Til slutt hadde vi med oss masse deilig bær til barnehagen.
Hva skal vi gjøre med all den deilige bæra mon tro?
