Kategorier
Ugletårnet

Karneval i gjenklang med nærmiljøet

Karnevalskostymer skal lages, og i Ugletårnet har vi jobbet med:

«Oss i gjenklang med nærmiljøet.»

I idémyldringsprosessen er det viktigste å finne mange idéer, ikke å bestemme seg. Dette må vi pedagoger hjelpe til med, slik at barna ikke tar hastige beslutninger og mister muligheten til å tanke på flere muligheter og sammenhenger.

Vi har stilt barna spørsmålene:

«Her i vårt nabolag og nærmiljø, hva er det som er viktig?»

«Hvilke mennesker er viktige, og hva gjør de?»

«Hva har vi rundt oss som er viktig for oss?»

Vi tegner mange idéer og forslag, og vi tenker sammen om hvilke sammenhenger vi ser mellom naturfenomener, mennesker og menneskenes oppfinnelser og verktøy.

Vi snakker om de nære tingene, som pizzabakere og iskremfabrikken, og vi snakker om de større perspektivene, som havet, sola, natta og dyrene. Barna bringer inn de indre forutsetningene for livet, hjertet og hjernen, og at alle må ha vann for å leve.

Vi blir stadig forundret over dybden og omfanget av barnas tanker og perspektiver!

Dette er også den viktigste delen av prosessen. Barna tegner, forteller og lytter, tenker egne og andres tankerekker, deler tanker, bygger videre på andres utsagn og finner sammenhenger i fellesskap.

Dette er øving i å tenke, som er selve kjernen i barnehagens læringsprosess.

Vi river og klipper til stoff i ulike farger som skal bli basen for kostymene våre. Det er vesentlig at barna deltar i hele prosessen, fordi det gir så mange og varierte erfaringer.

Noen barn vil male, andre vil lime eller sy. Vi pedagoger veileder dem til å få realisert idéene sine på best mulig måte.

Arbeidsklærne får riktig farge som sjekkes opp mot bilde barnet selv har tatt av ekte vare.

Slik kan man kle seg ut som strøm med både farger, ledninger og bryter.

For å gi rådyrpelsen riktig struktur og få den til å skinne, kreves mange tette og detaljerte penselstrøk med den minste penselen.

Kategorier
Ugletårnet

Nysnø!

Når det daler ned store filler av snø, fylles vi av nye idéer og inspirasjon til leken. Skøytebanen brøytes av ivrige arbeidere med skjær og kasser omdannet til snøskuffer. Snøskuffene lager stier og veier i snøen, og skøyteløperne følger svingete veier og vegkryss.

Akebakken har fått seg nytt hopp, og det siktes, planlegges og diskuteres hvordan man kan få mest mulig fart og svev.

Plutselig snør det så mye at vi nesten ikke kan se hverandre over skøytebanen, og alle Uglebarna blir om til snømenn!

Fra snøhaugen bak skøytebanen ble det hoppeplass, som vi bestemte oss for å fylle med snø for å lage en mykere landing.

I Ugletårnet er vi så tett på naturen at alle skifter får stor betydning for vårt rom ute og vår hverdag. Vi lar oss forundre og begeistre av endringene, og mulighetene de gir!

Kategorier
Planetringen Barnehage

En opplevelse kan bli bedre om den deles

Kategorier
Planetringen Barnehage Sol

Vi fant!

«Marihøne»! ropte et av barna i det hun ble hentet en ettermiddag.

«Har du funnet marihøne»?

«Ja»

Vi gikk bort til jenta som satt i gresset. Hun strøk gresstrå forsiktig fra hverandre, flyttet på høstløv og pekte.

«Der» sa hun og pekte i gresset.

Det var ikke ei, men mange marihøner!

«Skal de få bli med oss inn»?

Det fikk de.

Vi tok med mose og blader inn i terrariet, så fikk fem marihøner flytte inn.

Frydefulle hvin.

«Der e marihøna»! «Den går på taket»

«No vart den borte». Den gjemte seg under mosen.

Vi deler plassen, ser sammen, viser hverandre hvor marihønene er.

I dag sa vi takk for besøket, og marihønene fikk komme ut igjen.

Vi må løfte dem forsiktig ut.

Takk for besøket.

«Se, den går».

Da vi kom inn fant vi frem prosjektoren.

«Der e marihøna»!

Kategorier
Planetringen Barnehage Sol

Frydefulle møter med marihøna

Hva er det med det røde, runde lille insektet med svarte prikker?

Hvorfor bli ofte barn så fascinerte av denne skapningen?

Er det fargen?

Er det mønsteret?

Når vi skal ut er det marihønejakt. Vi må finne marihøner.

Vi har funnet ut at de bor på blomster og blad, så turen går til permakassene og til frukttrærne våre.

Der e marihøne!

Den må få gå opp på fingeren selv hvis den vil. Hvis vi kliper den på ryggen for å løfte den får den vondt.

Vi snakker om hvordan vi kan behandle marihøna for at den skal ha det bra.

Noen ganger brer den de små, røde vingeneskallene med sorte prikker på ut så vi får se vingene de skjuler under skallet. Da flyver marihøna. Barna roper frydefullt «den flyr» før de kommer med reglen:

«Marihøne, marihøne fly fly fly, i morra bli det godvær», før de vinker opp i lufta og sier «Hade».

Se! Der e marihøne!
Vi må la den få gå opp på fingeren selv
Marihøna rusler oppover ei varsom arm. Kor ska den?
Den ville komme på fingeren!
Se! Der e ei marihøne!
Ikke klipe!