I dag besøkte vi «treet som falt» igjen. Vi har tenkt og tegnet mye om treet siden sist, og det var fint å sees igjen!
Etter lunsj kom det ene etter det andre nye barnet på besøk. Det var forunderlige barn vi aldri hadde sett før med grønt paljetthår, gullhår, rosa hår og blått blomstrete hår. De hadde pyntet seg med vakre klær og fortalte andektig at de gikk på ungdomsskolen i 10.klasse og var på besøk i barnehagen vår.
Vi ønsket dem velkommen som vi gjør med alle våre gjester, og sa at her på komet er det mange venner de kan være sammen med. Vi inviterte de til å se på bildet av «treet som falt» og tegne det, for de hadde jo aldri sett det før! De sa at de tegnet mye på skolen og kunne godt tegne med oss og vise oss hvordan ungdommer kan tegne når de skal lage greiner.
Er du større enn seg selv, kanskje? skrev Inger Hagerup om mauren.
Dialogen er både rik og utfordrende. Det er mange nyanser.
Vi ser ut av vinduet på løvskog ved veien inn til barnehagen. Det er vind ute, trærne beveger seg « lever trærne?» spør en av pedagogene.
«Nei, de har ikke øyne» men når det er vind ser de ut som mennesker. Vinden blåser sånn at de beveger seg» sier A
S « ja, de lever fordi at de beveger seg når vinden kommer»
J « nei, de kan ikke snakk…. Vinden blæs dæm men de blæs ikke bort»
E « lever ikke»
Lever denne saksen? E «nei» A»jo, når vi gjør sånn ( beveger saksen) « nå lever saksen»
Pedagogene tar frem en hendelse fra i høst. « treet som lå» der samtalen handlet om levende eller dødt. Et av barna så ikke noe sagflis under treet og tenkte dermed at treet var levende.
Bevegelse, øye, kan snakke, om de kan blåse bort, sagflis… Hva er det som gjør at trær lever eller ikke lever?
I flere hendelser merker vi at barna er opptatt av liv og død. Vi er interessert i hvordan barna tenker, ikke å sjekke om de har forstått det «riktige».
Under studiedagen arbeider pedagogene med å lage en pedagogisk strategi om veien videre i prosessen vår med trær. En strategi som hjelper oss å forstå og støtte barnas sine ulike perspektiver.
Hvilken dokumentasjon har vi gjort i løpet av høsten? Vi tar med oss dokumentasjonene som bilder, videoer, notater, blogginnlegg, tegninger til refleksjon.
Vi ønsker å bruke kunnskapen og erfaringene som vi har skapt igjennom arbeidet så langt i prosessen, til å komme oss videre på nye måter. Vi stopper opp, tar et tilbakeblikk for å så tilrettelegge for veien mot fremtiden.
Vi reflekterer over dokumentasjonen og setter ord på det vi ser. Det gir mening når vi sitter rundt sammen å ser tilbake på dagene fra barnehagen. Det er nå rom for tolkning, og ta et valg med utgangspunkt i barnas uttrykk og oppdagelser.
Hvordan kan vi bidra med og legge tilrette for intelligente møteplasser og gode lærings arenaer hvor barna bruker hverandre som støtte og sin kunnskap i arbeidet og utrykker seg selv som individer.
Vi ville lage en adventskalender der barna virkelig kunne medvirke med sine erfaringer, kunnskap, gleder og forventninger gjennom mange ulike formidlingsmåter eller språk, som vi gjerne kaller det hos oss. Nå vil vi gjerne dele våre erfaringer så langt.
Barna kobler seg på sin samarbeidspartner fra morgenen av, med et lurt blikk. «Idag er det vår tur, sant?» hører vi. De deler en felles spenning og sender hverandre smil og gnistrende blikk.
På julebiblioteket blir tanker og idéer luftet og diskutert. Barna får ofte nye idéer når de hører vennen sin idé. Vi opplever at de synes det er nyttig og viktig å ha en samarbeidspartner. Barna gir også hverandre fin motstand slik at de må argumentere og hjelpe vennen til å forstå hva de mener.
Pedagogene tilrettelegger for likeverdig dialog om stunden de skal skape og gir rom for at barna får tid til å uttrykke seg, utdype sin tanke og til å ta den andres perspektiv.
I gjennomføringen av stunden, blir samspillet finstilt og oppmerksomt, fordi vi er godt forberedt og det kjennes betydningsfullt det vi skaper sammen.
I den vakre gulkledde boksen gjemmer vi julehemmelighetene som barna skal vise frem. Vi ser at det er viktig for barna å få holde på hemmeligheten, og at det er ærefullt for de andre å få se til slutt.
Alle de små hemmelighetene barna har tatt med danner til sammen en felles historie om jul, om oss, våre verdier og om verden vi lever i.
Vi merker godt at dere har snakket med barna hjemme, for de kommer godt forberedt og er klare for oppgaven sin. Selv om det er i barnehagen vi planlegger stunden, er dere i familien sin rolle viktig. Dere bygger sammen grunnmuren slik at barna klarer å formidle sin fortelling. Da legger vi tilrette for at barna blir kompetente og kjenner seg betydningsfulle.
Vi har satt sammen adventspar for å gi alle barna en samarbeidspartner som kan gi dem en likeverdig dialog, som både kan utfordre og støtte hverandre og der barna kan lytte til hverandre og komme med innspill, forhandle og være fleksible.
Vi har knapt sett kometgjengen så lydhøre og engasjerte i adventsstunden som nå. Alle bidrar med sin energi, innsats, tanker, meninger og formidling og ikke minst med sin lytting og oppmerksomhet. Vi tror det handler om at vi skaper noe viktig, at dette er vårt i fellesskapet.
På veggen vår ser vi på Luciatoget og hører koret synge Luciasangen så vakkert mens de går inn i kirken. Levende lys i hendene, en lysekrone på hodet, hvite kjoler og glitter.
Vi baker gule lussekatter med rosiner. Det er best å smake på deigen, så pedagogene baker til selve dagen mens barna smaker og spiser.
I morgen kommer Uglebarna og synger for oss i sine hvite kjoler, glitter og med lys i hendene. Vi gleder oss!
