Kategorier
Komet Planetringen Barnehage

Et roms innflytelse og inspirasjon til leiken.

Etter flere uker uten «rakettrommet» vårt, rommet det vi møtes på morgenen, der vi bygger de fineste byggverkene med limtreklosser og papprør, fint dandert og dekorert med materialrommets rikdommer. Rommet som inviterer til fellesskap og leik.

Vi har levd i det vi kaller kaos og rot, ikke helt funnet plass til noe, gammelt materiale har dukket opp bak nedskrudde hyller, scene og skap. Samlet i en «oppsopkasse» og sortert på nytt.

I denne tiden har vi kjent på frustrasjon, sorg over at de rommene vi har vært så glad i, så stolt over, ikke er der lengre. Barn har uttrykt at det er kjedelig i barnehagen og det er forståelig. For rommene betyr mye for oss, de gir en glede, en inspirasjon, de skaper minner i et barn. Det betyr mye mer enn vi tror.

Likevel tenker vi at vi står i dette med en visshet om at det blir en forandring til noe bedre, for det er jo hensikten. Vi må si hadet til det gamle og åpne opp for det nye.

Underveis som personale, foreldre og håndverkere har jobbet på for å få rommet ferdig i ny drakt, har barna tittet inn, spurt, vært inne og kjent på rommets atmosfære, stilt spørsmål om det som skjer av forandringer, har rommet ( som vi ikke vet navnet på enda), blitt til.

En dag i forrige uke kom jeg på jobb, etter å ha jobbet på kvelden før, sammen med gode og dyktige kollegaer, spent og forventningsfull til barnas møte med det nye rommet. Jeg titter inn og observerer 3 barn tett sammen rundt en bok oppi den nye benken med madrass og puter. Ivrig i samtale rundt bokas bilder.

Videre går blikket til den runde matta der det sitter to barn og snakker til revene som er en av konkretene som bor på dette rommet. Borte i hjørnet har fire jenter selskap rundt et stort, rundt fat, dekket med blå keramikkopper, små heklede brikker, dekorsteiner og annet smånips. Praten går ivrig og små barnehender setter sitt preg på selskapet. Det bugner.

Midt på gulvet står det to store settekasser på hjul, bygd av et fint materiale donert av en far i barnehagen. Foreldre har brukt sin snekkerkunst og «tryllet frem» to nydelige og veldig funksjonelle kasser til oppbevaring av materiale. Rundt kassene har en gutt bygd opp et høyt hus av limtreklosser, beiset i en varm brunfarge. Han plukker opp små mursteiner og legger en mur i et mønster som krever et matematisk blikk.

Rundt den nye, store, petroleumsfargede settehylla, står det barn som diskuterer hva de trenger til sin leik. Mye av materialet har vært hos oss før, men nå har det liksom fått et helt annet uttrykk, sammen med nytt interiør og nye farger.

Denne opplevelsen gir meg et svar og en bekreftelse på hvor utrolig viktig rommet, det fysiske miljøet og tilgangen på et rikelig utvalg av materiale betyr for både barna og oss pedagoger. Det gir svar på at det vi i mange år har kaldt den tredje pedagogen, er en viktig og nødvendig pedagog i en barnehage i 2025. Ei tid der samfunnet har utviklet seg med barn som er vant til å bli underholdt i mye større grad enn før. Med en materialrikdom av gjenbruksmaterialer fra et forbrukersamfunn, som vi i barnehagen ser en genuin verdi i, som er våre skatter som barna kan overøse leken sin med. De snakker sammen, diskuterer, bruker hodet, ler, gråter, ja, alt det livet byr på.

Det det er så tydelig hvilken betydning miljøet, materialet, fargene, det vakre, det funksjonelle, ja, den tredje pedagogen, har for barnas dag i barnehagen.

Estetikken med farger, interiør og materiale gir en god følelse og en lyst til å ta fatt på barnehagedagens leik.

«Att det blev just den tredje pedagogen berodde på att Reggio Emilias förskolors barngrupper redan hade två pedagoger. När begreppet sedan spreds till Sverige tolkades det som att de samarbetande barnen var den första pedagogen, de vuxna den andra och miljön (alla värden, budskap, möjligheter och begränsningar inomhus och utomhus) den tredje. En högst rimlig tolkning eftersom pedagogerna i Reggio Emilia alltid lyft fram barngruppens betydelse för lärandet. Begreppet står också för en övertygelse om att miljö och material har stor betydelse för barns samspel och fostran in i ett demokratiskt medborgarskap, långt utanför förskolans väggar.» (Reggio Emilia Institutet, 27.01.2023)

«Det rike rommet bygges opp i flere lag. Rommet må være funksjonelt til sitt bruk ut ifra hvem og hva det skal brukes til. Farger, lys, estetikk, kvalitet, system og basematerial er det første laget når vi skaper et rom. Foranderlighet og materielle rikdommen i rommet, er et lag som bestandig er bevegelig hos oss. Et lag kan gi motstand eller inspirere til utforskning og motivere til selvstendighet. Fantasi og kreativitet og barns stemme blir det glitrende laget. (Husboka, vårt interne føringsdokument).

Kategorier
Måne

Arbeidslaget

Ute finner vi en haug med løv og sand som noen har samlet ved siden av sandkassen.

Den kan være fin å ha i permakassene våre.

Vi henter trillebår og spader.

I fellesskap får vi flyttet løv og sand til permakassen som skal være hjemmet til årets potetavling.

Vi måker opp i kassen, graver i jorda, snur, vender og blander.

Etterpå skal trillebåren tilbake i vognbua.

«Trenger dere hjelp»?

«Nei, vi klarer selv».

Det skyves og dras opp bakken, flere kommer til og bidrar i fellesskapet. Alle ønskes velkommen og det gis plass for å bidra.

Kategorier
Komet

Et mikroøyeblikks betydning

Når vi går på tur møter vi mange forskjellige vekster. Vi oppdager farger, struktur, mønster, ulikheter.

På turen i dag oppdaget et 4-åring denne tresoppen. «Se, den har skinn på sæ». Han fanger oppmerksomheten til pedagogene, som viser sin interesse for funnet. De setter seg ned, kjenner på «skinnet», tar bilde, vi zoomer inn. (Noe vi har gjort flere ganger i prosessen med strået). Det blir en samtale og noe felles, et mikroøyeblikk som som setter i gang noe verdifullt, noe ekte. For det må være ekte om en samtale skal føles god og meningsfull.

Hvorfor oppdager barnet disse detaljene i denne tresoppen?

Hvorfor er slike øyeblikk så viktig både for barn og voksne?

Dette handler jo om en tresopp, ikke strå som er gruppas fordypningsemne? Kan vi gi så mye oppmerksomhet til dette funnet?

Kan barnets funn og evne til å oppdage slike detaljer ha betydning for vår fordypning?

Står dette øyeblikket alene eller kan det sees i en større sammenheng?

Jobber vi i prosess kun når pedagogene er forberedt på det? Hva er å være forberedt?

En tresopp er faktisk en spennende vekst, med forskjellige farger. På den ene siden er det brune og hvite prikker…
…og på den andre siden er den grønn, med striper og faktisk «skinn» på.

Den ene pedagogen tok med seg dette øyeblikket til en klok kollega på en annen gruppe. Hun sier at dette er et øyeblikk som kommer av at barnet gjennom stråprosessen har trent blikket sitt, lært å oppdage de små detaljene i det som lever rundt oss. Han tar seg tid til å studere sitt funn, han går ikke bare forbi og tar det som en selvfølge. Han møter interesse fra både barn og voksne, noe vi vet gir næring til mer utforskning. Da tenker vi at vi snakker om hele hensikten med å jobbe i prosess.

Etter å ha lagt tresoppen litt til side,vandrer gutten videre på sin oppdagelsesferd og setter seg ned ved en stein fullt av vanndråper…

Kategorier
Stjerne

Når vi vender barna til hverandre

Det starter med et blikk, en berøring eller mimikk. Så følger humoren med sin herlige lyd av latter, og da er kontakten opprettet og leken igang.

Vi ser at barna nå er langt mer opptatt av hverandre enn de var i starten. De beveger seg som en gjeng når de skal utforske noe nytt, hermer etter hverandre, ler og følger godt med på vennene og hva de gjør.

På Stjerne jobber vi hele tiden med å bygge relasjoner – mellom barn og barn, barn og material, barn og pedagog, barnehage og familier. Relasjonene mellom oss er grunnmuren som vi støtter oss på når vi skal samarbeide, klare noe sammen, hjelpe hverandre, utforske sammen, vise hverandre tillit, lære av hverandre og leve sammen i barnehagen.

Når vi jobber med relasjoner mellom barn er det viktig hvilke verdier vi har med oss. Vi tenker at barn ønsker positiv kontakt med andre barn, og med dette som forutsetning støtter vi barnas kontaktsøkende handlinger. Kanskje er teknikken til ettåringene litt uslipt, men vi vet at det fins en diamant der inne bare vi hjelper den frem. Litt tolkning i beste mening må til, og vi øver på å ta imot hverandre på en positiv måte og heller sette grenser om det skulle bli for mye.

Som i blomsterbeddet gjødsler vi noe, og luker bort noe annet.

Vi gjødsler det gode blikket, å stryke noen på armen hvis de er lei seg, å hjelpe noen opp hvis de faller, plukke opp noe en venn har mistet og å hjelpe en venn å ta av inneskoene i garderoben. Vi gjødsler også det å sette egne grenser. Noen klarer å si stopp, andre kan sette i et hyl for å si at det er nok.

Vi luker bort å putte en finger i øyet eller munnen på en venn og å ta ting ut av hendene på andre. Ofte foreslår vi noe vi kan gjøre i stedet for. Noen liker å gi en klem, andre syns best om en «high five».

I rommet vårt fins mange møteplasser for utforskning, lek og samhandling. Vi viser barna late-som-om lek rundt servering og omsorg for dukker og kosedyr fordi det gir barna en fin ramme for å leke, vise omsorg og godhet for hverandre. Denne typen lek handler i stor grad om å gi og ta. Lekekulturen blir en grobunn for fellesskap og vennskap.

Vi har stor tro på positive sirkler og ringvirkninger i barnehagelivet og at det er pedagogene som må gjøre forarbeidet og gå denne veien sammen med barna hver dag.

Kategorier
Sol

Hva skal vi invitere til?

Materialet er iscenesatt, hva skal vi invitere til?

Skal vi jobbe med kråka? Det føles unaturlig å si. Kråka vår er noe annet enn et bilde eller en ting. Vi opplever at kråka gjennom leken har blitt en av gjengen. Vi snakker med henne og om henne. Det er akkurat som om at hun «lever» sammen med oss. Barna forteller oss i leken at kråka er viktig for dem, «mæ og kråka», «sånn ja, kråka». « hallo hallo kråka» nusse dæ»

Vi inspireres av leken der kråka får omsorg og nærhet. Hva med å stelle med kråka? Eller pynte kråka? Det er begreper barna kjenner betydningen av. Pedagogenes oppdagelser og valg av formuleringer tenker vi har betydning for prosessen videre.

Så er vi igang…