Vi samles på bjelkene og ser litt nærmere på havren, som en mor høstet for oss i høst.
Noen rister på strået,
«hør på lyden da»
Når vi undersøker det nærmere oppdages de små kornene inne i bjellene.
Små tenner biter i kornet,
«Det smake sukker«
« Synes det smake mel æ»
Det var mange som visste at vi kunne lage havregrøt av havren, men er det noe annet vi kan bruke havren til?
Titt og ofte har vi besøk av kråka ved bålplassen i uteområdet vårt. Kråka kommer ofte rundt stengetid eller når vi ikke er ute. Pedagogene har sett at kråka noen ganger kommer flyvende fra en gran på andre siden av veien ved jordet.
Vi ønsker å komme dypere i utforskninga av kråka. Hvordan går vi videre? Vi kjenner på at kråka både er fjern og nær på samme tid.
Vi bestemmer oss for å gå på utflukt for å se etter kråka eller spor etter den. Vi vil komme nærmere, hva er barna egentlig opptatt av?
Spent går vi ut av porten…
Fremme på jordet ser vi opp på grana, vi er stille, vi undrer oss noen minutter, ingen kråke…men plutselig kommer kråka flyvende i all sin prakt. Kråka!
Vi gleder oss over møte og gleder oss til å fortelle til våre venner i barnehagen.
I rommet henger kråka i barnas høyde. Material og lim står tilgjengelig for å stelle eller pynte kråka. Stunda varierer fra dag til dag, noen ganger er vi mange rundt kråka og noen ganger bare en av oss og kråka. Vi velger selv hva vi syns kråka trenger.
Noen ganger «pauser» vi materialet som er tiltenkt kråka, dette for å gi plass til leken. Lekens stemme gir flere og nye perspektiver. Empati og varme gis, større betydninger og hensikten med prosessarbeidet kommer sterkt frem.
Små øyeblikk fanger vi hver dag i møter mellom oss og kråka.
Hender som steller, hender som stryker, hender som holder rundt, hender som lager bevegelse til kråka vår.
Kråkehodet omfavnes av to hender, et hode nærmer seg kråkas hode. «Smask» kråka får et varmt kyss.
Knærne bøyes, blikket ser mot kråka, en varsom hånd stryker over kråkas kropp «går det bra?»
Små sorte firkanter limes på, én etter én under nebbet. «Sjå, no har kråka fått tenner så hu kan smil»
En dag har kråka mistet nebbet sitt «går det bra, vennen min?»
Stunda med kråka gir god energi i rommet dag etter dag.
En kurvstol skyves over gulvet, en trekråke sitter oppi. «Kom nå drar vi»
I det siste har vi observert leken, der kråkene ofte er invitert inn.
Rommet er dekket med kråker vi har skapt sammen til lekemiljøet. Vi gjødsler med materialer vi tenker kan passe i kombinasjon til kråkene, og som støtter prosessen.
Gjennom leken får vi «tatt tempen» på veien videre.
Storkråka har blitt en møteplass, en plass å samles ved i rommet og i leken. Barna kommer innom og stryker på, disser, snakker med, koser med, ligger under.
Kråka gir støtte til leken og leken gir støtte til kråkeprosessen.
«Lekens livfulle stemme i prosessene blir en veiviser og glød for neste steg» (Det skinner i Juni sin pels s.61 – Engan og Rostad)
En martnasbod står igjen under treet. Litt naken og alene. Hva kan vi gjøre for å skape liv i den igjen?
Vi liker idéen om at ting kan brukes på nytt og redesignes, noe som kan bli et lite prosjekt, noe som samler oss om noe, noe vi kan jobbe med ilag.
Før vi går igang, tar vi noen valg:
– Er det noe vi kan bruke tid på? I såfall, skal vi bruke bordsag eller håndsag? Vi tenker at dette er noe vi kan bruke tid på, så håndsagen blir vårt redskap.
– Barns delaktighet. Dette skal være barnas prosjekt. Dette skal vi gjøre sammen.
«Et prosjekt stiller krav til pedagogen når det gjelder å skape sammenhenger som legitimerer barns nysgjerrighet, teorier og utforskning (Rinaldi 2005)».
«Pedagogen må forholde seg lyttende, iakttagende og spørrende til barns utsagn og handlinger.» (Alicia Kjær 2016).
Vi har allerede ryddet i materialene våre – sortert og plukket ut det som kan egne seg.
Materialene bæres og plukkes ut, vi måler og tilpasser det som skal brukes.
Et barn ønsker å tegne hytta. Vi henter papirrull, saks og blyanter. Noen får i tegneoppgave å lage en arbeidstegning over hvordan hytta skal se ut.
Parallelt foregår det saging, måling og vatring.
Det er mange elementer av ulike slag i byggeprosessen.
Det vil ta tid, men det har vi nok av.
