Vi bruker tid. Treåringene reflekterer seg imellom og med pedagogene.
«Vi vil male”
Papir er et formbart materiale. Det kan males på, klippes i, brettes, krølles. Gjøres både til to- og tredimensjonale produkter. Vi velger oss grønn farge, og papiret skal skapes om til blader.
I rommet er det dekket med svart gjennomsiktig tyll, lys fra projektor og instrumental musikk som støtte til bevegelsen.En liten flokk er invitert inn denne morgenstunden, så er vi igang.
Et langt tyllstykke blir løftet opp og lagt over armene. Tyllet blir som en forlengelse av armen som strekker seg og forvandler henne til ei kråke i lufta.
Et barn står oppå bjelken, kaster tyllet opp i lufta, hopper ned og ser på hvordan tyllet danser i lufta på veien ned.
Et møte med lyset får oss til å oppdage at det kan «kile» huden vår og at en skygge skapes. «Jeg ser skyggen min», «Se! Jeg flyr!».
Hvert barn bringer sine tanker, ideer og tolkninger inn i økten. Noen beveger seg rundt i rommet, noen observerer, noen gjør seg kjent med tyllstoffet, noen søker til de andre kråkene i rommet. Barna går til og fra iscenesettelsen. De kjenner selv på når de skal tre frem og tre tilbake. Når vi ser på dokumentasjon i etterkant kommer det enda sterkere frem de ulike måtene å delta på som støtter vårt syn om at barna «hundre språk».
Barnehagens læringssyn: Forskning sier at menneskehjernen er utrolig fleksibel. I livets første 7 til 8 år har vi et overskudd av nevroner som gir praktisk talt uendelige utviklingsmuligheter. Læringssynet skal si noe om hvordan vi tror at barn lærer og forstår. Alle har rett til å være deltakere i et lærende fellesskap, der vi sammen skaper en arena for utforskning. Læring utvikles gjennom å være sammen i en sosial sammenheng der det er skapt forutsetninger for et miljø som oppfordrer til å skape nye læringsforløp. Et miljø som er tilrettelagt for barnas rytmer og som støtter barnas iboende potensialer. Vi skal gi barna mulighet til å utvikle tanker, forståelse, mot og kunnskap. Vi mener at læring og utvikling skjer i relasjon og dialog ut ifra den konteksten de til enhver tid er i. For oss handler læring om å forstå og begripe. Ikke læring der vi reproduserer eller formidler andres kunnskap. Det er barna som er motoren i sin egen læring. Pedagogenes praksis blir å være en medkonstruktør gjennom aktiv lytting, observasjon, dokumentasjon, tilrettelegging og utforskning.
Prosessen med strå og karneval går sammen på Kometgruppa. På sist gruppemøte fikk vi løftet arbeidsmåtene våre og læringssynet vårt og viktigheten av å være bevisst dette i arbeidet vårt. I forrige blogginnlegg skrev vi om iscenesetting på naturrommet og bruke det som et verksted for utforskning med microskop og forstørrelsesglass.
Hva med det fysiske miljøet i de rommene vi beveger oss oftest i?
Hvordan blir prosessen meningsskapende?
Kan vi bruke det digitale som en ny dimensjon på Rakettrommet?
En idé som dukket opp, var å ta med projektoren i rommet og koble telefonen til den, slik at barna aktivt kunne zoome inn og ut i et større format, samtidig som vi vet at et bilde på veggen fanger oppmerksomhet.
Mange Kometbarn har tegnet mye gjennom hele høsten. Vi ser en stor utvikling og en større trygghet i å bruke tegning som verktøy til å transformere det øyet ser til hånda som former streken på arket. Vi ser ulikhetene i barnas strek og deres unikhet i tegninga.
Tirsdag fikk prosjektoren plass inne på Rakettrommet sammen med et bord med tegneark og blyanter.
Stråets mange fargenyanser: «lilla, beige, grønn, brun«.
Gjennom høsten har vi på Komet blitt kjent med, laget ting med og brukt strå. Strået har vært med oss så mye at barna er oppmerksomme på strået, ulikhetene i hvert strå, det har vært en naturlig del av rommet og i tegningene.
Nå går vi inn i en ny fase i prosessen vår. Mens vi før jul kanskje har vært litt på overflaten av strået, ønsker vi et dypere dykk inn i strået. Hvordan kan vi gripe an det? Vi tar et tilbakeblikk gjennom dokumentasjonen og finner øyeblikk med mikroskopering og stråbilder som zoomes inn. Vi ser at barna er nysgjerrige på de nye verktøyene og de egenskaper det kan tilby. Hender som forstørrer bildet på skjermen, bilder av strå som forstørres på skjermen via et digitalt microskop. Det dukker opp strå som ser transparent ut, mønster og ulike farger. Det blir så annerledes enn det vi ser med det blotte øye. Vi tar et valg på at dette blir vår inngang til et dypere dykk inn i strået. Med oss i prosessen har vi barnetsynet vår:
«Alle barn er født med enorme og genuine ressurser. Hvert barn har sin egenart, sine følelser, sitt potensial og sin vekstrytme med uendelige utviklingsmuligheter. Barn har rett til å bli respektert og verdsatt ut fra sin individualitet. Vi skal ha en åpen anerkjennelse av barns forskjellighet. Ulikhetene skal brukes som en ressurs inn i fellesskapet og være fundamentet til en demokratisk dannelse. Barna er aktivt deltagende i sitt eget liv og blir i relasjon med konteksten de er i eller møter. Barna har rett til høy kvalitet på konteksten sånn at den muliggjør deres potensialer. For å realisere barns enorme potensial er fellesskapet uunnværlig og en forutsetning.»
Det betyr at, hvordan vi opprettholder interessen og nysgjerrigheten og utforsker, kan være ulikt avhengig av de ulike barna som møter strået, hvem som er sammen og hva øyet ser.
Vi dekker på inne på Naturrommet med strå og forskjellige forstørrelsesglass. Bordet er dekket med papir og blyanter er satt fram. Vi ønsker å legge tilrette for at de i tillegg til å snakke om det de ser, skal kunne tegne detaljer de oppdager i strået.
På studiedagen så vi tilbake på dokumentasjonene våre fra i høst. Vi så på sammenhenger og drøftet oss fram til at vi vil se nærmere på tegning, skygge og bevegelse i tilretteleggingen framover. Etter juleferien kjennes det naturlig å tilby flere lag og uttrykksmåter i arbeidet.
Denne uken har vi «snust» både på bevegelse og tegning.