Stikkord: prosess

Kategorier
Sol

Oppsummering Solgruppa

Tiden er inne for å oppsummere årets prosess på Solgruppa.

Med årets ord «gjenklanger» ble det på Solgruppa naturlig å tenke på naturen rundt oss.

I gjenklang med naturen. En toårings begeistring for bladet fra året før, til nye oppdagelser av insekter, småkryp.

Det å vise omsorg og empati for det skjøre livet i naturen.

Men hva har egentlig årets prosess handlet om? Vi pedagoger har observert og dokumentert for å forstå dybden i barnas interesse.

Det var, etter flere turer og utforskning av andre insekt, marihøna som ble den store felles interessen. Marihøna er et rolig, robust og utforskbart lite vesen med innbydende farger som vises godt. Det kan løftes på, går passe fort og kan flyge…

Marihøna engasjerte oss og ble broen til arbeid og dialog om varsomhet for naturen og empati for levende liv.

Er det å være som en marihøne? Å gå likt som en, eller å se ut som en?

Underveis i prosessen viser dokumentasjonen hvordan barna bruker sin egen kropp for å forstå og erfare marihøna.

I Husboka vår skriver vi om vårt kunnskapssyn: «Et kunnskapssyn der barna løfter sine spørsmål, hypoteser og ideer i et raust fellesskap».

Gløden i blikket når marihøna går på fingeren. Stemmen som blir lysere og mykere når gutten møter marihøna. Hvorfor blir stemmen myk og lysere når gutten møter marihøna? Hva skjer når gløden i blikket skapes? Hva er det de har opplevd som gir blikket gnist og glød?

De viser empati for det lille livet. De viser omsorg og varsomhet.

Vendepunktet i prosessen

Disse øyeblikkene er noe vi har snakket om, tenkt og reflektert over mye gjennom denne prosessen.

Hvordan disse bildene og øyeblikkene viser varsomheten med den forsiktige hånden som strekker seg mot marihøna på fingeren til en venn. Å holde frem sin egen hånd; instinktet for å vise omsorg og beskytte.

Dette er noe som sitter i barna og noe de viser ovenfor hverandre, omsorgen de har for hverandre, ordene de gir hverandre i glede, i trøst, i spenning og i øyeblikkene vi deler sammen.

De tar vare på hverandre med en hjelpende hånd, ett lyttende øre, gode ord, ett smil og ett «det er plass til deg her» .

Kategorier
Måne

Lekerytmer ute og inne

I høst opplevde vi ei gruppe som hadde behov for å finne ut av den nye barnehagehverdagen med flere nye pedagoger, færre voksne, nye rom, samt nytt og mer materiale tilgjengelig. I tillegg vekslet vi mellom utestart og innestart.

Med ulik struktur og ulik rytme annenhver uke (en uke med innestart og en uke med utestart), så vi etter hvordan barna fant en gjenklang i leiken sin disse ukene.

Dette førte oss inn i en refleksjon rundt rytme og videre til ordet «lekerytme». Vi trakk paralleller mellom «rytme» og «gjenklanger».

– Kan barna finne en rytme i leken sin?

– Kan vi se en rytme og en gjenklang i barnas lek disse ukene?

– Hvordan kan vi iscenesett slik at barna kan finne rytme i dagen sin?

– Hvorfor ser vi på rytme som så viktig?

Vi tenker at rytme i leiken er å finne tilbake til noe som er gjenkjennbart, noe barna kommer sammen om, noe som skaper et samhold, en felles interesse og noe som er mulig å utforske videre.

Hva så vi?

Vi så raskt at kula ble en metafor som skapte interesse og som åpnet for en felles utforskning hos mange barn. Kula var uforutsigbar, vi visste aldri hvor den havnet, vi møtte den i ulike størrelser, ulik tyngde og var laget i ulikt materiale, men den hadde behov for et materiale sammen med seg. Her kom rørene inn.

Med kula i sentrum ble det ute satt sammen rør i lange baner i skråninger, på levegg og i trappa. Inne ble høydeforskjellen på scenen brukt, benken på malerommet, paller og veggen med metallhyller. Barna skapte selv noe som kunne utforskes.

Vi så testing av fart, refleksjon rundt ulike kuler, store og små justeringer og beregning og av kulas treffpunkt. Vi hørte latter og så iver og spenning hos barna i leiken med kula i baner.

Kategorier
Stjerne

En pedagogisk provokasjon

Kan vi bruke en utfordrende handling som inngang til karnevalet? er et spørsmål vi stiller oss på gruppemøtet. Innslag fra operaen vi har hørt og sett på? Hva om en av pedagogene kommer med snute og værhår? Kanskje kan vi utvide med neste dag og dagen etter? Kan vi «holde igjen» litt ift barna?

Vi ønsker en «seig inngang» til karnevalsfesten skape forundring og se hvordan barna responderer. Vi vil prøve oss frem og finne retningen sammen med barna. Vi har en mangfoldig grunnmur av lyder fra prosessen. Hvis de ikke responderer på provokasjon må vi tenke nytt og finne nye innganger til kostymer og vårt felles paradetog.

Pedagogisk provaksjon

«det skapes forundring og nysgjerrighet, det er en måte å invitere på, det gir nye ideer og spørsmål og nye innganger for lek og utforskning» (Engan & Rostad, 2023, s. 140).

S 140 « det skinner i juni sin pels» boken om prosessorientert arbeid og demokratiske møteplasser.

Kategorier
Stjerne

Barnas verk

«Barnas verk» fylt med humor, spenning, kropp, følelser og fellesskap.

Dokumentasjonen har tatt oss med i flere retninger og pedagogene er begeistret over alle oppdagelsene og møtene som har skjedd gjennom iscenesettelsen. Likevel kommer vi stadig tilbake til barnas egne lyder.

Tidligere har vi observert kommunikasjon mellom barna og slått oss til ro med det (barnas utvikling). Denne gangen har vi satt fokus på lyd gjennom prosessen. Med en utforskende og langsom pedagogikk der vi ser, lytter og observerer lyd i mange ulike situasjoner. Vi har reflektert over: når åpner vi opp for prosesser? Når lukker vi prosesser? Hvilke lyder blir vi nysgjerrig på? I hvilke situasjoner observerer vi lyd?

Mange av de gode refleksjonene har skjedd spontant og fortløpende når lyder oppstår. Under måltid, i lek, i møte med rommet og materialet, i overgangssituasjoner.

Pedagogene har observert og vi har følt oss litt til «overs». Lydene har vært barnas eie på et vis, men samtidig er vi en del av flokken, men ikke som hovedperson. Hvilken posisjon skal vi ha/ta?Tankene har surret over lengre tid. Vi prøver å forstå…

Det har vært sovetid. Barna blir tatt opp en etter en etterhvert som de våkner. Pedagogene har dekket rommet og hentet noe nytt material, et vaskebrett og noen katter i tre. En av pedagogene og et av barna nærmer seg vaskebrettet. En stor hånd griper en trommestikk og er i ferd med å møte rillene på vaskebrettet. Bevegelsen stopper opp når hun oppdager den lille hånden som holder en bitteliten kattepus. Hånden fører den mot vaskebrettet og hun skaper en ny lyd. Kanskje kattene kan bli en fin kombinasjon med lydmaterialet i prosessen? Barna viser vei…Kattene beveger seg videre rundt i rommet «mjau mjau», en glød vises i ansiktet. Katter er kanskje noe kjent, noe de har erfaring med, vi ser katter i utetiden og de er kanskje mer «oppnåelig» enn sjeldne dyr.

En spontan vending fra pedagogene fører oss inn på den italienske opera, Rossinis Duetto Buffo de due gatti (katteduetten). Rommet fylles av mjau….

Så er vi tilbake i det praktiske arbeidet der bleier skal skiftes.

Er det noen som vil ha ny bleie?

I sangtoner kommer

Ja-a-a-a

Tre av barna står som på en scene midt i rommet å synger ja-a-a-a tar opp ene hånden og lager rytmiske bevegelser. Flere hender beveger seg i takt med sangen av ja. De fleste i rommet retter blikket mot «komponistene» som skaper/fremfører «Ja».

Er det noen paralleller her? Noen sammenhenger vi har sett over tid? Kan vi språksette vår opplevelse? Kraften i rommet? Hva kjente vi på?

Hva kjennetegner barnas lyder?

Dramatikk

Humor

Høye toner

Lave toner

Rytme i kropp

Hva kjennetegner en opera?

Kategorier
Stjerne

Karnevalsfest

I barnehagen henger prosessen og karnevalet sammen. Lyd er vårt utgangspunkt. Hva kan det bli for oss på stjerne?

Vi reflekterer rundt ordet karneval. Har ett-to åringen noe kjennskap til det? Hva om vi sier karnevalsfest? Kan det være en støtte til forståelse? Kanskje har de kjennskap til ordet fest fra før?

I rommet ønsker vi å lage festinstrumenter og vi vil glanse opp noen av de instrumentene vi har. Vi skal jakte på og bli kjent med ny musikk, som kanskje gir oss nye rytmer og bevegelser. Denne musikken skal binde oss sammen i forberedelsene og vi vil dele den med resten av barnehagen på selve karnevalsdagen.

Gjennom hele høsten har vi samlet på lyder som vi har laget selv med kroppen og stemmen, instrumenter og materialer. Disse lydene har vi lyst til å sette sammen til vår egen komposisjon. Kanskje kan vi bruke denne komposisjonen i paraden som skal gjenspeile gruppenes prosesser.

Vi reflekterer rundt kostymer. Hva er et godt å ha på? Farger? Lyder? Fest! Sammen lager vi kostymene til gruppa. Det blir en våre forberedelser til festdagen.

På huset fordeler vi oppgaver slik at både inne- og uterommet skinner ekstra på karnevalsdagen. Vår fellesoppgave er pynt med lyd.

Perler, bjeller, bånd og knapper ønsker vi å bruke i forberedelser. Noen som har noe til overs som ikke blir brukt? Ta gjerne med til barnehagen.