Rulling av kuler, leker og materialer, men også barna som ruller med egen kropp har blitt en lekerytme hos flere Månebarn. Klinkekuler som trilles raskt, sakte, hardt og forsiktig bortover den lange korridoren. Kropper som ruller som tømmerstokker og overlater bevegelsen til tyngdekraften, noen som bremser med hender og føtter, andre som ruller raskt, slipper kontrollen og lar seg bare rulle. Hvor ender ferden? På skrå, rett ned, inn i gjerdet, mot en venn?
Vi ser barn som triller tromler, baller eller lokk ned bakken og tester egen fart. Kan jeg ta igjen trommelen/ ballen/ lokket eller kan den ta igjen meg? Det er uforutsigbart, litt skummelt og litt spennende.
Å gi rom og tid for denne lekerytmen, for barnas spontaniteten og utforskning blir viktig.
Hvorfor har barna så mye interesse for rullende bevegelse?
Er det fordi det er uforutsigbart hvilken retning de går? Er det bevegelsen barna har interesse for? Spenningen? Er det at det kan gjøres om og om igjen og gir uante muligheter? Vi tar med oss spørsmålene i refleksjoner rundt videoer og bilder som vi har dokumentert.
I det nye barnehageåret er det «gjenklanger» som er Planetringen barnehages prosess. På Sol valgte vi å billedliggjøre det som en paraply, der gjenklanger er det overordnede ordet. Det omfavner våre tanker som kommer under.
Vi har reflektert mye og lenge over hva vi legger i ordet.
Gjenklanger.
Hva betyr det? Hvilke tanker gir det oss? Hvordan bruke det i hverdagen?
Gjenklanger er ikke et ord vi bruker sammen med barna i hverdagen, men vi har det med oss i måten vi tenker og jobber på.
Gjenklanger kan være ekko, gjentakelse og noe vi får tilbake fra det vi sender ut.
Hvilke gjenklanger skapes i barnehagen? Hvilke gjenklanger tar barna med seg videre i livet etter endt barnehageliv?
Er alt i harmoni eller er det også dissonans?
Hvilke gjenklanger skaper dette?
Elena Maccaferri snakket på Reggio Emiliakonferansen i Trondheim om at vi er født med evnen til å være i gjenklang med hverandre. Hun sa at det å finne gjenklang med andre er blant det vanskeligste i livet.
Vi måtte tenke.
Hvem er så toåringen? Hva er i fokus i deres liv, i deres tanker og væremåte?
Toåringene er i sitt eget sentrum og sitt eget univers. De er kroppslig og har fokus på egen vilje og egne behov.
Hvordan kan vi bidra så toåringene får utvidet sitt univers?
Hvordan kan vi bidra til å utvikle gode og empatiske medborgere i et demokratisk samfunn for de som skal ta over verden etter oss?
Viktige stikkord ble empati, omsorg, samspill, respekt og demokrati, og vi tenkte at vi kunne begynne med livet rundt oss og med oss. Der vi er, og med det som skaper nysgjerrighet og begeistring i barnegruppa.
Vi ser at Solbarna har stor interesse for insekt og småkryp. Det er noe konkret som vi tenker er en flott inngang.
Rommet ble tilført nye materialer og møteplasser ble skapt.
Etter studiedagene møtes vi over nytt materiale, og vi er nysgjerrige på hvilke gjenklanger det gir i gruppa.
Vi snakker mye om det åpne materialet i barnehagen, men når blir et materiale åpent?
Når vi tar imot, henter eller kjøper inn materialer til barnehagen, ligger det mange refleksjoner bak. Noe av materialet barna møter, kan være noe de har erfaring med fra før og har en tanke rundt hva det kan brukes til. Her må vi pedagoger gjøre en jobb. Vi kan presentere materialet på forskjellige måter sånn at barna blir kjent med hvordan de kan bruke materialet. Det gjelder spesielt abstrakte materialer. Abstrakte materialer gir ofte mange muligheter for forskjellige utrykk. Pedagogene kan vise hva abstrakt materiale kan tilføre i leken.
Kan vi ta alle materialer oppi en stor haug? Kan vi bruke bøtter bare til sandkasse eller kan de også brukes til å bygge med? For å vise barna at et materiale er åpent for mange lekemuligheter, må pedagogene iscenesette på forskjellige måter. På denne måten får barna mulighet til å møte åpne materialer.
Studiedagene har gitt oss nye møter, deling, inspirasjon og gode refleksjoner.
Vi på stjerne har reflektert over observasjoner rundt 1 åringene de første ukene. Hvordan kan vi forberede oss til prosessarbeidet?
Hva kan vi utforske sammen med barna?Hvordan skaper vi møteplasser som vender barna til hverandre? Hva blir vår felles gjenklang?
Inntrykk fra iscenesettelser i barnehagen, Nidarosdomen og stiftsgårdparken er mange. En fontene i stiftsgårdparken blir et stoppested vi blir nysgjerrig på og som skaper engasjement og spennende refleksjoner
Fra fontenen pulserer vannet, trykket er kraftig og lyden høy. Vi reflekterer over at dette blir som en magnet på oss. Vi kan se for oss at den hadde vekket nysgjerrighet hos barna også. Er det vannet? Er det trykket? Er det lyden?
Hva er musikk? Hva er klang? Når blir lyder musikk? Hva er musikk for 1 åringen? Disse spørsmålene i refleksjon, utfordrer og støtter oss i valget når vi vil gå sammen om LYD.