Mellom arbeidsøktene har pedagogene løftet opp kråka varsomt. Ansiktene til barna ser forventningsfulle ut og det ser ut som de liker at den kommer opp fra gulvet.
En morgen bestemmer vi oss for å henge den opp. Det blir viktig for oss at den skal henge slik at barna kan omfavne den og at den henger sentralt i rommet. I 2- åringenes høyde slik at de kan prate med den, stryke på den, bevege den, gå rundt den, danse med den, kose med den osv.
Vi henger den i strikk slik at kråka også kan hoppe. Ute har vi sett kråka hoppe flere ganger, noe som vi pater om ofte.
Når vi observerer møtet mellom barna og kråka vår kan det nå se ut som den har blitt levende. «kråka disser» «kråka flyr»
