Vi samles på bjelkene og ser litt nærmere på havren, som en mor høstet for oss i høst.
Noen rister på strået,
«hør på lyden da»
Når vi undersøker det nærmere oppdages de små kornene inne i bjellene.
Små tenner biter i kornet,
«Det smake sukker«
« Synes det smake mel æ»
Det var mange som visste at vi kunne lage havregrøt av havren, men er det noe annet vi kan bruke havren til?
Hvem er jeg i prosessarbeidet?
Hvordan er jeg som pedagog?
Hvordan bringer jeg inn energi i prosessen?
Hvordan bidrar jeg til at barna hos oss lærer at deres stemme, nysgjerrighet og tanker er viktige, og at det er mulig å utforske alt på mange ulike måter?
Vi tar hele tiden valg, hva skal vi legge tilrette for, hva skal vi tilby?
Hvordan navigere inn i barnas utforskning, for å gi dem rom til å komme med egne tanker og teorier?
Vi introduserte mikroskopet med tilhørende app på telefonen. For å se litt nærmere på strået. Hvordan ser det ut om vi forstørrer det? De får en liten innføring i de ulike funksjonene på mikroskopet.
Pedagogen trekker seg litt tilbake og observerer.
Zoom knappen brukes ivrig, sammen med kameraet. Det knipses mange bilder. Flere strå hentes og legges på bordet foran mikroskopet. Små frø løsner fra strået og flyr over bordet. De ler og samler frøene igjen.
Gjennom et forstørrelsesglass blir strået veldig stort og ser ut som en pinne, men hvordan blir det gjennom en kuleformet prisme?
Begge disse verktøyene tas med til lysbordet med strå på.
Vi har telt ned de siste dagene. Vi ser forventningene som brer seg i gruppa.
På selve martnasdagen opplever vi en spesiell stemning, en annerledes dag. Vi kjenner på spenning, kribling, urolige kropper, usikkerhet, glede, ja det er mange følelser som melder seg. Det er fint å få kjenne på. Fint å være med på å stelle i stand til ettermiddagens fest. Plukke frem det vi har holdt på med og jobbet så mye med gjennom hele høsten.🍁
