Vi har telt ned de siste dagene. Vi ser forventningene som brer seg i gruppa.
På selve martnasdagen opplever vi en spesiell stemning, en annerledes dag. Vi kjenner på spenning, kribling, urolige kropper, usikkerhet, glede, ja det er mange følelser som melder seg. Det er fint å få kjenne på. Fint å være med på å stelle i stand til ettermiddagens fest. Plukke frem det vi har holdt på med og jobbet så mye med gjennom hele høsten.🍁
En prosess består av ulike deler og faser.
Strå finnes stort sett over alt og, ikke minst, rundt omkring barnehagen vår. Noen lange, noen korte, ulike utforminger, farger og tykkelse. Noen er lett å plukke, mens andre trengs det styrke til for å plukke.
Vi lader stråene og prosessen vår.
Hvordan vil barna møte materialet?
Hvilke verktøy tenker vi å bruke?
Kan vi ta med andre materialer i arbeidsøkta? Noe vi voksne vet ikke er strå, men som kanskje kan ligne litt? Kan det bli en refleksjon mellom barna om vi tar med noen «provokasjoner» inn?
Vi voksne kan se for oss hvordan barna vil møte et materiale, det gjør vi som regel. Kunsten er å ikke låse seg fast i det vi ser for oss, men lene seg tilbake, observere, betrakte, la seg begeistre over barnas frie tanker i møte med med et utforskbart materiale.
En tegneoppgave:
Ulike strå er satt opp i en vase på materialrommet. Kan barna få en tegneoppgave som ikke er for stram og uten at de tegner det de alltid tegner?
Hvordan ordlegger vi oss i tegneoppgaven?
«Kan dere se på stråene og tegne strå sånn som dere ser dem?» Det ble oppgaven.
Ofte får vi høre at de ikke får det til, men i dag viste et barn sin måte å løse oppgaven på. «Det e masse strå med mange farga».
Sommerferien er over og barna kommer tilbake til hverdagen igjen. Denne gangen med strå i hånda. Strået finnes overalt, i hele landet faktisk – på Vestlandet, på Østlandet, i Lillehammer, i Malvik, på Frøya, på Hitra, på Røros, utenfor huset, langs åkeren, til farmor, ja alle plasser vi har vært i sommer.
Stråene studeres – de finnes i lilla, grønn og gul. Noen kan spises og noen er vakre å se på. Vi ser, vi smuldrer opp, drar av korn. Strået byr på så mye.
