Et barnehageår med tema trær er over. Vi jobber nå med tilbakeblikk og oppsummering.
Stikkord: trær
Skolestarteravslutning
Dagen er her, den som vi har forberedt oss på så lenge. Med tegning av sommerblomster, skriving på tavla, prøving av kostymer, plukking av blomster, øving og øving på sanger. Dagen som vi har pratet så masse om, som vi har gledet oss til, som har bygd opp forventning og spenning i oss, som aldri kom raskt nok. Dagen der mammaer og pappaer skulle se på oss, klappe til oss. Tenk å få mulighet til å kjenne på alt dette.
Rammene for dagen ble Sol krydret med fargerike blomster tegnet og malt av Uglebarna, alle sammen unik. Langs jordene fant vi sommerblomster som satte sitt sommerlige preg på festen. Bordet var dekket med fruktfat og fristende muffins.
Det bobler i kroppene når omgivelsene er pyntet og vi snart skal gå på scenen.
Utkledd som store og lange trær, med blader, lå vi helt stille og ventet i takt med musikken «Dovregubbens hall». Denne musikken har fulgt denne gruppa helt siden Sol. Lyden ble høyere og høyere og kroppene begynte å bevege seg, oppover og oppover, raskere og raskere.
«Langt å gå» var neste sang. Teksten kan bety så mye for oss; vi har gått lange turer, vi trenger alle for å lage et bål og vi går veien sammen.
Vi avsluttet med «Høyt tre, dypt vann». En sang som symboliserer det siste året vårt i barnehagen der treet har vært sentralt i vårt prosessarbeid.
Tusen takk for et fint år sammen i Ugletårnet og masse lykke til på veien videre!
«Jeg vil gjerne spole tilbake til i går, da skal vi gi gaver til dere og pakke opp sammen med dere»
I dag tok vi en annen retning i Malvik en vi vanligvis pleier. Vi bor i Malvik kommune, en kommune med variert natur, mange ulike ressurser og kulturlandskap med lang historie. Med innfødt guide ble vi kjent med noen stedsnavn og historien til noen gårder og til kirkestua ved kirka.
På kirkegården dukker det opp mange spørsmål og tanker. Vi ser gravsteinen til noen som har ligget der lenge og noen som har dødd nylig. Noen har levd lenge og noen har levd kort. Barna snakker om at det er så mange som har dødd og ligger der.
«Vi må pass på å ikke gå i trafikken!»
Vi kjenner at det hersker en stemning av undring andektighet.
Dette er sanger vi øver på nå, og skal synge på showet vårt med eget husband på sommerfesten 15.06.23:
Apekatten Bongo Bongo
En pinnsvinfamilie på fem
Ola fra Gudbrandsdalen
Høyt tre, dypt vann
Langt å gå
Det øves flittig i barnehagen, men det kan være fint å ta noen runder hjemme eller sette dem på i bilen hvis noen skal ut og kjøre. Alle utenom «Høyt tre, dypt vann» kan finnes på YouTube eller Spotify. «Høyt tre» finnes på Soundcloud. Vi legger ved teksten med note.
Det er fint å kunne møtes i en sang!
I starten av mai hadde vi foreldremøte på Stjernegruppa.
Vi ønsket å ha er annerledes møte der foreldrene fikk treffes på samme måte som barna gjør i sin hverdag.
Vi dekket på med ulike tegnesaker og verktøy til en møteplass der oppgaven var å tegne et tre sammen.
På to andre møteplasser dekket vi på til leireaktivitet. Her var også oppgaven å lage et felles tre.
Så utfordret vi foreldrene til å finne ei gruppe med noen de sjeldent snakker med.
Tegnegruppa utfordret seg selv til å lage et tre som ikke var i treets naturlige farger, og de skulle bl.a. tegne med motsatt hånd enn den de brukte til vanlig. Refleksjon mellom dem var : «Men ka e det som e under jorda»? «Steina, det kan være rotfrukt, det e jo et fantasitre så det kan jo være alt mulig». « Det må være tynne røtter»
De to leiregruppene fant hver sine bord og satte fort igang med leireklumper og refleksjoner rundt hvilket tre de skulle lage.
En gruppe laget et Harry Potter-tre, med greiner som slynger seg oppover. Det ble en blanding mellom Tarzantre og Harry Pottertre fant de ut til slutt….
Den andre gruppa laget et tre med blader og små detaljer.
Hender som knar og ruller leireklumper, fingre som klemmer små biter og former blader, lager nervene med ståltråd, spatel og kam. Ruller vaffelmønsteret kjevle og lager gress.
De tok oppgaven på alvor og praten gikk lett om hva de skulle lage, men også om hverdagslige ting.
Gjennom aktiviteten ble de bedre kjent og snakket om barna, hverdagen og ting man kanskje ellers ikke ville delt på et tradisjonelt foreldremøte.
I etterkant gikk vi rundt og så på hva hver gruppe hadde gjort, og de presenterte arbeidet sitt. Vi fikk gode refleksjoner om måten vi jobber på, og hvordan det å møtes over «det tredje» gjør at vi blir kjent på en annen måte enn om vi skulle ha sittet i en stor gruppe og snakket sammen.
Det ble løs prat, humor og latter.
Gjorde det noe med foreldregruppa å treffes på denne måten?
Var det bra med en utfordring for å bli bedre kjent?
Foreldrene som var tilstede ga uttrykk for at dette var en fin måte å være med på foreldremøte.
De ville gjerne ha flere slike.