Det myldrer med muligheter rundt oss. Kreativiteten og ideene kommer når vi først har noe i «hånda». Da kommer tankene til oss og vi kommer i dialog med hverandre. Leken kan starte.
Stikkord: tur
Oppdagelser på tur i nærområde
I dag gikk vi på tur til en ny plass oppi skogen. Et barn forteller oss at han vært der før, men til resten er det første gang. Deissr ny eomgivelsene gir nye oppdagelser.
Hva skal vi kalle plassen for?
«Vi kan kalle det «lange plassen», fordi det er langt å gå»
«Ja vi kan kalle det for «langt å gå» som sangen!!»
«Ellers kan vi kalle den for Randimor -plassen fordi jeg har vært der med Randimor før.
Nye omgivelser gir muligheter for forskjellige former for lek. Klatring, bygging, rollelek, samling av blomster og pinner, gjemsel etc.
Møteplasser rundt furutreet.
Furutre blir vårt base, en plass hvor vi er godt kjent, og område rundt gir oss muligheter til for å dele fantasi og lek.
Endelig er vi her, barna legger fra seg sekkene og springer til et av område rundt furutreet, leken er i gang.
«Politi og tyv» roper noen bak trærne, 3 av barna har allerede klatret oppi treet på motsatt side. «Trollet har gått her sier noen, hvor de følger videre på»Trollstien» de har funnet. Ei jente tar frem hånda og viser frem lengre sør for furutreet er der ei stor rot, ei rot som har blitt til en motorsykkel.
Hvordan starter livet til en kongle?
Skogens skatter inviterer til undring og vitebegjerlighet hos barna.
En kvist med brune skudd skaper spørsmål rundt en kongles liv:
«Det her trur æ e en babykongle, se det e små kongla her», sier et barn.
«Æ lure på kordan dæm ser ut når dæm bli større og større og større».
«Sånn bli det når det bli voksen. Når treet blir voksen ja», sier et annet barn og strekker frem en grankvist.
To barn er straks i en diskusjon der tanker deles, uenigheter møtes og spørsmål dukker opp.
Miljøet vi er i, plassen vi er på og materialet vi møter, påvirker våre tanker, hvilken kunnskap vi tilegner oss og har stor betydning for vår læringsprosess.
Som pedagog er det viktig å ha øyne og ører åpne i de små «mikroøyeblikkene» som skjer i den daglige virksomheten. Det er da vi oppdager barns strategier for å tilegne seg kunnskap, noe som også er en viktig del av prosessen vi er i.
Motstand og motvind
Vind, snø som kommer mot oss, vekslinger mellom dyp snø og glatt is, bratte bakker og høye snøskavler. Vi tidvis myser, klatrer på alle fire eller ruller og rutsjer nedover bakker. Vi møter et veiskille -skal vi velge traktorveien rundt eller skal vi gå rett opp den bratte bakken gjennom skogen? Har vi krefter og muskelkraft igjen? Dette kommer til å kreve vår anstrengelse!
«Ja!» roper barna
«Vi tar veien rett opp den bratteste bakken!»
«Jeg er sliten.» sier et barn
«Ja, dette er slitsomt!» stemmer de andre i.
«Jeg gir IKKE opp! roper et av barna.
«Nei, vi jobber oss frem, vi gir aldri opp!»
«Jeg sitter fast!» sier en
«Jeg hjelper deg! Hold fast i handa mi!» svarer en venn
For en styrke det er i fellesskapet! Det er i motvind vi får kjenne på egne krefter, at vi gleder oss over at vi klarer, at vi ikke vil gi oss. Vi kjenner at vi har kraft til å stå imot været og vinden og kjemper oss gjennom og videre fremover og oppover.