Vi sår karse og følger spireprosessen. Vi har snakket om at frøene trenger vann for å vokse. Små fingre klemmer rundt vanningsflaska. Vi gjør oss erfaringer med hvor viktig det er å peke vannflaska mot ønsket mål. For noen ganger treffer vannspruten ansiktet og da blir vi litt overrasket. Noen liker å få vannspruten i ansiktet og ler sammen med vennene sine. Vi ser på frøspiringa gjennom et forstørrelsesglass. I forstørrelsesglasset blir frøene kjempestore. Når vi putter fingrene under glasset blir de også store. Vi undrer oss over det som skjer når vi bruker forstørrelsesglasset.
På barnehagen har vi en lavvo som oftest brukes til utflukter. I dag tenker vi den kan passe å sette opp inne på barnehageområdet ettersom det er samenes nasjonaldag. Dette blir en inngang til samtale og noe som pirrer nysgjerrigheten til barna.
I Rammeplan for barnehagen står det at barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet.
Hvordan kan barnehagen skape innsikt som støtter opp om vårt læringssyn og arbeidsmåte?
Vi henter frem og henger opp farger, flagg og ting vi forbinder med det samiske. Sammen undrer vi oss over hva det samiske er og hva vi vet fra før. Barna inviteres til å orientere seg i nettverket sitt og finne ut mer som de kan ta med tilbake og dele med gruppa. Vi lytter til samisk musikk, både joik og barnesanger på samisk. Vi jobber sammen med å sette opp lavvoen vår og viser den frem til våre yngre venner. Vi kjenner på fellesskapet ved å sitte i ring inni lavvoen og dele et måltid sammen.
Mandag 6. februar er samefolkets dag. I barnehagen kommer vi til å flagge, lage til lavvo, ta frem rekvisitter som vi forbinder med samefolket. Hva er en same? Et spørsmål vi stilte i dag. Kometgruppa tar med seg spørsmålet hjem til familiene i helga. På Mandag skal vi dele med hverandre, sammen finner vi måter å markere dagen på.
I løpet av høsten har vi sett på endringen av bladene ute. Fra grønne sommerblader til gule, brune, røde og oransje høstblader. De faller på bakken, og «da blir de løv» kunne ei jente på Komet fortelle oss.
Hva er det med bladene?
De henger høyt.
De faller ned.
De blåser i vinden.
De lager lyd.
Hvordan er det å kjenne på dem?
Vi startet prosessen høsten 2022, og fortsetter etter jul frem mot vår og sommeren.
Vi samlet masse blader for å ta med inn og forske på.
Hva skulle vi gjøre nå? Hva var oppdraget vårt?
Vi forberedte ettåringene på at vi skulle vaske løvet fritt for sand og skitt. De var med å fylle vannbaljen med fuktig og skittent løv. Små hender som hentet blader fra kassen og la dem i vannet. Noen la bladene forsiktig i mens andre kastet dem oppi. Hender som trykker bladene under vann. Vann som spruter rundt oss.
…så skulle de få tørke på et stort fat.
Vi forklarte og viste hva vi skulle gjøre.
Like ivrige på neste oppgave fraktet de bladene fra vannet til det store, runde metallfatet som sto på gulvet.
Noen kastet bladene ned på fatet. Andre kostet dem av fingrene forsiktig.
Det klemmes, kastes, kjennes på, trampes på, smakes og luktes på.
Alle sanser er med når vi forsker og kjenner på de fuktige bladene.
Første del av prosessen med innhøsting, vasking og tørking var over.
De tørre bladene lå spredt utover det store tinnfatet, klare for å bli forsket videre på. Vi var nysgjerrige på hvilke måter barna møtte det tørre høstløvet på.
Føtter som tramper. Knasende lyd. Brunt bjørkeløv som smuldres.
Fingre som føler på ett og ett blad. Snurrer på stilken og ser bladet danse. Klemmer hardt mellom fingertuppene så det smuldres til støv.
Hender og føtter vifter og sparker frem og tilbake. De skyver løvet fra side til side så bladene virvler rundt oppå fatet.
Løvet plukkes opp i store mengder og kastes i lufta.
Hvordan smaker høstløv?
Det fraktes frem og tilbake i kasseroller og bokser. Det serveres på fat og bli mat for både folk og dyr.
Vi ser at ettåringene i denne prosessen utforsker både på egenhånd og i fellesskap. Bladene på det store fatet ble en møteplass for felles aktivitet. Barna ser på hverandre, hermer og møter bjørkeløvet på ulike måter, sammen.
Hvor er fokuset vårt i denne prosessen?
Mengden blader var ikke tilfeldig. Vi ville ikke ha så store mengder at det ble uoverkommelig, men heller ikke så lite at det ville ha redusert måten vi kunne forske på. Vi ønsket, sammen med ettåringene, å finne ut hva som var spennende med bladene. Gi dem mulighet til å se, kjenne, smake, kaste, klemme, frakte, vifte, sparke og bruke alle de sanser og uttrykksmåter de selv ønsket i møte med høstløvet. En estetisk måte å se på bladene.
«Den estetiske sansen er ikke bare knyttet til kunst, men blir en måte å forske på, en tolkningsnøkkel og en erfaringsarena»(Blå blomster, bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia, V. Vecci, s. 36).
