Pedagogene setter frem plastikk paller og plasserer dem i et rektangel med luft mellom. Ett dekk plasseres i midten av hver palle. En tydelig invitasjon uten ferdigskrevet regelbok. Her skaper barna rammene sammen. Dette trenger 4-5 åringene. Organisering, avklaring, rekkefølge og lek må gjøres av barna for å kunne bevare lekens fantasifulle egenart. Det fins en X-faktor i leken som vi voksne må innse at vi ikke eier lenger.
Når vi vasker uteleikene, plasserer vi baljer med vann og såpe i et område med plass til mange slik at vi kan jobbe sammen. Vi har god tid. Vi skaper rom for bevegelse og transformasjon slik at barnas innspill og idéer kan forme aktiviteten. Vaskingen går over i nye faser – dyrene kommer til et badeland, leker hentes og sorteres, vannet i en kasse tømmes og fylles og ender til slutt som en elv i sandkassa.
Til sommerfesten har vi dekorert mange bøtter med maling i sommerlige farger. Idag ble noen av dem skapt om til en møteplass som kan få flere ulike bruksområder. Her prøver vi installasjonen ved å kaste ball oppi bøttene. Med høye og lave bøtter passet den for både korte og lange armer.
Kanskje vil den samle regnvann? Kan vi samle blomster i den? Kan den bli en fontene av lette stoff en dag? Vi kan se for oss hva neste steg kan bli, men det kan også skje i fellesskapet i gruppa.
Vi vil lage gode møteplasser i barnehagen, som gir barna mulighet til å møte hverandre og hverandres idéer. Vi vil bygge gode læringsprosesser og da må vi tilføre noe nytt og overraskende, lytte til barnas idéer og følge dem, utfordre dem, prøve dem ut sammen. Barna har ulike måter å tilnærme seg materialet på og i denne ulikheten bygger barna kunnskap sammen som blir til noe mer enn de ville klart alene.
I dag var vi med på vår aller første vinteraktivitetsdag. I det vi gikk gjennom grinda mot Ugletårnet hørte vi musikken strømme mot oss. Vi så barn med ski på beina. Flagg og store pelskledde votter pyntet opp uteområdet og ønsket oss velkommen.
Vi stoppet, så og ventet litt før vi nærmet oss det yrende livet.
Det vrimlet av barn. Noen fant sine storesøsken og ble med på aking, mens andre gikk ned til skiløypa og gikk runden mens de så på flaggene.
Før vi ruslet tilbake til matpakkene våre og en velfortjent hvil ble det bålvarme og en varm kopp kakao i gapahuken. Det gjorde godt.
