Kroppene sitter tett inntil hverandre. Blikkene vendes mot tavla vår.
På tavla henger alle tegningene opp på en snor. Alle samlet i en flott bukett. En original tolkning. Et utsnitt av løvetannen på hvert sitt ark.
Vi er i en prosess. En kontinuelig utvikling. I denne fasen merker vi en forskjell på tempoet vårt. Vi bremser opp litt, nye tanker og refleksjoner får ta plass. Det er nå dokumentasjonen skal få et nytt blikk.
Vi tar med oss arbeidet og tegningene tilbake til gruppen i fellesskap. Under tegningsprosess, jobbet vi mye en pedagog og et barn under arbeidsøktene. Nå ønsker vi at barna skal få mulighet til å dele sine tanker med hverandre.
En demokratisk prosess der barna kan få mulighet til å se verdi i å være i dialog, hvor barna vender sin kjærlighet til hverandre, ser hverandres ressurser, der barna får mulighet til å trene opp øye, forme med hendene og skape sammen.
Men før vi bestemmer oss for neste steg, måtte vi tilbake å se, lytte og snakke sammen om tegningene vi hadde skapt.
Dere tegner hverdag, jeg har sett at dere kan knovle sammen og kaste en tegning dere har jobbet på. Kunne dere gjort det samme med denne løvetann tegning? Spør pedagogen.
«Nei! Da hadde jeg blitt lei meg», sier ei av jentene.
Hvorfor er disse tegninger så viktig for oss?
«Æ har aldri tegna en så stor løvetann før! Æ hadde ikke tenkt på det», sier en annen jenta.
«Strekkene i tegning er annerledes», jenta 5 år.
