Snøen ligger som et teppe på bakken – hvitt, kaldt og stille. Uteområdet lyser opp og får et nytt uttrykk. Når den første snøen kommer, åpner det seg et nytt rom for utforskning og undring.

På morgenkvisten tar vi med snøen inn på avdelingen. Et stort fat fylt med snø inviterer barna. En liten finger strekkes ut mot snøen, berører og trekkes fort tilbake. Så strekkes hånden ut og kjenner med hele håndflaten. Den kalde snøen smelter mellom fingrene – og etter en stund har snøen endret form: fra fast til flytende. Flere kommer til og barna møter snøen med alle sansene. De smaker, ser, kjenner, frakter, kaster og klapper på snøen.

Senere på dagen titter vi ut og ser snøen dale ned i store flak. Barna står nysgjerrige og engasjerte ved vinduet – sammen. Vi samles i nysgjerrigheten rundt snøen og barna forteller oss noe. De peker, ler, lager lystige lyder og smiler til hverandre. Snøen er velkommen.