Tegning med kull

Papir lagt i en ring på gulvet. Et glass med kullstifter står i midten. En gruppe med skolestartere med oppgave om å tegne skyer.

Et barn tar kullstiften i blyant grepet og tegner en sky og et tre. En venn blir oppmerksom på hva som skjer når fingeren hennes dras over kullet på arket og sier; se hva som skjer.

Barnet drar fingeren over skyen sin, den får en annen nyanse av strekene hun lager. Hun tar hele hånden og lager sirkulære bevegelser over hele arket. Tegningen viskes mer utover og fargen sjatteres. Hun ser på hånden sin. Så legger hun begge armene på arket og som et tannhjul møter de hverandre i rytme. Hun jobber med hendene rundt og rundt i sirkler. Hun ser på hendene sine, og igjen legger hun hendene på arket og drar de frem og tilbake, i sirkulære bevegelser. Smilet sprer seg om munnen. Hun tar hendene opp mot ansiktet og legger hånden på haka og kinnet. Så går hun mot speilet.

Barnet har blitt fanget av materialet, og utforsket hvilke egenskaper kullet har. Mens barnet fortsetter med kullet og håndbevegelser på arket, har en venn nettopp laget ferdig sin skytegning. Vennen spør etter et nytt ark og tar kull stiften under hånda og drar den frem og tilbake på arket på samme måte som henne.

Pedagogen observer barna som ser på hverandre. Barnet utforsket og tilegnet seg mulighetene kullstiften ga ved å bruke hele håndflaten i flere sirkulære mønstre. Hun ga inspirasjon til en venns utprøving av kullstiften. Vennen så hvordan barnet brukte kullet og hvordan utrykket på arket ble endret. Han så nok også barnets fasinasjon og glede med materialet og kull som tegneverktøy. Materialet åpnet opp for et engasjement og muligheter som er uvant i tegneaktiviteten. Det var tydelig å se en frihetsfølelse i tegneoppgaven. De rev seg løs fra sine standariserte tegninger og gjennom kullstiften uttrykte de seg med hele hånda, hele armen, begge armene og overkroppen