Vi setter knærne våre i en sirkel rundt stålfatet. Noen skjønner straks hva som skal til å skje. Cj5 år sier til oss andre at dette har hun gjort hjemme. «Å!, fortell sier pedagogen.
Med en rolig og engasjert stemme begynner hun å fortelle:
«Først må vi ta oppi jord, også tar vi oppi frø, vi må ta pekefinger oppi jorda for å å få plass til frøan, også må vi helle vann oppi og, så må vi vente i mange dager…» Cj,5år
Kontraster er et ord som har vært overskrift i denne ukens refleksjoner, oppdagelser og arbeid.
Det startet på mandag. Vi var nettopp ferdig med oppsummeringa av prosessen vår med Gjenklanger og Lys. Da begynte vi å tenke på det «nye».
«Hva nå?»
Vi gikk på tur i nærmiljøet for å oppsøke etter det «nye». Fargene er noe vi har med oss fra prosessen med regnbuen.
«Hvilke farger titter frem i naturen?» det var spørsmålet vi hadde med oss.
I det vi kom forbi epletreet ved Øfsti gård, mellom de store trærne kom tydelig frem et bilde. Vi måtte stoppe opp for å se. Bildet av kontraster. Til høyre hadde gresset begynt å spire og blitt lysegrønt. Til venstre var det gul/brunt korn som var slått ned i fjord. Og i bakgrunn lå snøen i grøfta i skygget av et fjell.
Kontraster er også et ord som kom frem i iscenesettelser av det fysiske miljøet ute.
I utestuen vår har vi dekket på med vår farger. Et mer skjørt og kanskje mer feminint materiale. Ved siden av utestuen ligger tipien vår, der tilbyr vi et grovere materiale som byr på en annen type lek, noe mer maskulint.
Kontraster så vi også i leken når luftballongen kom ut. Store bevegelser, dans, musikk og klatring rundt den.
I motsetning til det som ble brukt til når den stod inne. Der brukte barna å dekke på, både rundt og oppå den. De bodde inne og det var et lavere tempo i leken rundt.
Blikket vårt blir fanget av naturen sin transformasjon.
Hvilke nyanser ser vi?
Naturen omdanner seg fra vinterdvale til vår-yr.
Kontrastene kommer tydelig frem.
Gjenklang et ord som for mange var ukjent, eller aldri hadde hørt om før. Et ord til støtte for oss på Planetringen barnehage i årets prosessorienterte arbeid. En utforskende pedagogikk der lek, aktiviteter og materiale er sydd sammen i et varmt og beriket miljø.
Turen til Nidarosdomen under studiedagen og de mektige rosevinduene ble til en inspirasjon for pedagogene. Dette ble vår inngang til vårt tema på Kometgruppa, nemlig LYS.
Gjennom prosessarbeidet har vi nok en gang sett viktigheten at barna er hovedaktører i deres hverdag. Barnas inkludering, delaktighet, innvirkning, tanker og utforskning kommer så sterkt frem under denne prosessen. Læringen skjer igjennom en syntese av øyeblikker. Øyeblikker som består av tilrettelagt aktiviteter, utforskende miljøer, relasjoner, følelser, deltagelse, glød og nysgjerrighet.
Spørsmål som har vært betydelige for prosessen i år og vi har hatt med oss på alle refleksjoner er :
🟠Hva gjør det med barna som får mulighet til å være med og påvirke, endre og skape?
🟠Hvordan danner vi et miljø slik at delaktighet kommer frem på ulike måter?
🟠Hvordan skaper vi møteplasser der barna kan forundre seg over noe uten at de blir opptatt av å finne et svar?
Hva har lys vært for oss? Dette var et spørsmål vi stilte til barna i etterkant av prosessen. Ordene satt vi sammen i en ordsky.
Et øyeblikk som gjorde en endring i prosessen med LYS var da noen av barna oppdaget et «mirakel»! «et mirakel er hvis det skjer noe magisk, sa jenta L, 4år»
Det var en morgen på barnehagen, opp på himmelen stod plutselig regnbuen opp ned. «Se Grete, regnbuen står opp ned» sa gutten, E, 4år. Dette vakre sjeldne fenomenet ble et vendepunkt for oss i prosessen.
«Regnbuen liker sola best, ikke månen. Det er fordi det er mørkt. Hvis regnbuen kommer opp på natta er det et mirakel. Stjernene liker månen.» sa jenta L, 4 år.
I dialog med foreldrene hører vi at arbeidet med regnbue sitter sterkt hos de fleste barna. Foreldrene beskriver at barn har en eiefølelse når de snakker om Regnbuen. De ser regnbuen i alt rundt seg, ut i fra farger og form.
I den siste tide har vi tilrettelagt for at barnas sin stemme skal komme frem i oppsummeringa. Det har blitt gjort gjennom leire, tegning, samtaler, refleksjoner rundt bilder i papir form og på prosjektor (hundrespråklighet).
Etterord:
Det ligger i vårt ansvar å skape miljøer der barna for være med å endre, påvirke og skape sin egen hverdag. Barna skal ha en aktiv deltagelse inn i både sitt eget liv og i det miljøet man er i.
Vi ser barna som en viktig ressurs både i prosessen, som også i hverdagens oppgaver og gjøremål.
Barnesynet, verdisynet, kunnskapsynet og læringssynet bygges, skapes og vises i vår pedagogiske praksis.
Det er naturlig for oss å jobbe i lag. Et lag som består av pedagoger, barn og foreldre som jobber sammen.
