Kategorier
Komet

Vi lader oss til karneval

Et karneval hos oss på Planetringen handler ikke om en enkeltstående dag, men en lading fra nyttår og frem mot en festdag i februar.

Prosessen med strå går parallelt med at vi lager kostymer, forbereder pynt og skaper forventninger og øyeblikk som gir oss glede, spenning, samhold og opplevelser sammen.

Gjennom å sy kostymer kommer barna med tanker rundt strået, hvordan farger det kan ha, hvordan det ser ut nederst, øverst, at strå ser forskjellige ut, hvordan de beveger seg og hvordan de høres ut når vi går på dem eller rister de.

Vi synger sangen «Strået» (Frida Ånnevik) som barna har øvet på hjemme. Den har mye tekst og tonene beveger seg opp og ned, men barna vil lære den og de fleste kan den nå.

Vi ser alt i en sammenheng, strået, kostymer, rommene både inne og ute, i musikken, i samtalene,

I det ene rommet kan barna sy, i gangen kan noen rive stoffstrimler, barn kommer stolte med eggekartonger som skal males i fine farger, på malerommet blandes det farger og eggekartongene males. Sammen skaper vi en lading mot noe stort, noe spesielt, noe som betyr mye for oss… En festdag.

Kategorier
Komet

Et mikroøyeblikks betydning

Når vi går på tur møter vi mange forskjellige vekster. Vi oppdager farger, struktur, mønster, ulikheter.

På turen i dag oppdaget et 4-åring denne tresoppen. «Se, den har skinn på sæ». Han fanger oppmerksomheten til pedagogene, som viser sin interesse for funnet. De setter seg ned, kjenner på «skinnet», tar bilde, vi zoomer inn. (Noe vi har gjort flere ganger i prosessen med strået). Det blir en samtale og noe felles, et mikroøyeblikk som som setter i gang noe verdifullt, noe ekte. For det må være ekte om en samtale skal føles god og meningsfull.

Hvorfor oppdager barnet disse detaljene i denne tresoppen?

Hvorfor er slike øyeblikk så viktig både for barn og voksne?

Dette handler jo om en tresopp, ikke strå som er gruppas fordypningsemne? Kan vi gi så mye oppmerksomhet til dette funnet?

Kan barnets funn og evne til å oppdage slike detaljer ha betydning for vår fordypning?

Står dette øyeblikket alene eller kan det sees i en større sammenheng?

Jobber vi i prosess kun når pedagogene er forberedt på det? Hva er å være forberedt?

En tresopp er faktisk en spennende vekst, med forskjellige farger. På den ene siden er det brune og hvite prikker…
…og på den andre siden er den grønn, med striper og faktisk «skinn» på.

Den ene pedagogen tok med seg dette øyeblikket til en klok kollega på en annen gruppe. Hun sier at dette er et øyeblikk som kommer av at barnet gjennom stråprosessen har trent blikket sitt, lært å oppdage de små detaljene i det som lever rundt oss. Han tar seg tid til å studere sitt funn, han går ikke bare forbi og tar det som en selvfølge. Han møter interesse fra både barn og voksne, noe vi vet gir næring til mer utforskning. Da tenker vi at vi snakker om hele hensikten med å jobbe i prosess.

Etter å ha lagt tresoppen litt til side,vandrer gutten videre på sin oppdagelsesferd og setter seg ned ved en stein fullt av vanndråper…

Kategorier
Komet

Projektor som verktøy for å utforske sammen.

Barnehagens læringssyn:
Forskning sier at menneskehjernen er utrolig fleksibel. I livets første 7 til 8 år
har vi et overskudd av nevroner som gir praktisk talt uendelige utviklingsmuligheter. Læringssynet skal si noe om hvordan vi tror at barn lærer og forstår. Alle har rett til å være deltakere i et lærende fellesskap, der vi sammen skaper en arena for utforskning. Læring utvikles gjennom å være sammen i en sosial sammenheng der det er skapt forutsetninger for et miljø som oppfordrer til å skape nye læringsforløp. Et miljø som er tilrettelagt for barnas rytmer og som støtter barnas iboende potensialer. Vi skal gi barna mulighet til å utvikle tanker, forståelse, mot og kunnskap. Vi mener at læring og utvikling skjer i relasjon og dialog ut ifra den konteksten de til enhver tid er i. For oss handler læring om å forstå og begripe. Ikke læring der vi reproduserer eller formidler andres kunnskap. Det er barna som er motoren i sin egen læring. Pedagogenes praksis blir å være en medkonstruktør gjennom aktiv lytting, observasjon, dokumentasjon, tilrettelegging og utforskning.

Prosessen med strå og karneval går sammen på Kometgruppa. På sist gruppemøte fikk vi løftet arbeidsmåtene våre og læringssynet vårt og viktigheten av å være bevisst dette i arbeidet vårt. I forrige blogginnlegg skrev vi om iscenesetting på naturrommet og bruke det som et verksted for utforskning med microskop og forstørrelsesglass.

Hva med det fysiske miljøet i de rommene vi beveger oss oftest i?

Hvordan blir prosessen meningsskapende?

Kan vi bruke det digitale som en ny dimensjon på Rakettrommet?

En idé som dukket opp, var å ta med projektoren i rommet og koble telefonen til den, slik at barna aktivt kunne zoome inn og ut i et større format, samtidig som vi vet at et bilde på veggen fanger oppmerksomhet.

Mange Kometbarn har tegnet mye gjennom hele høsten. Vi ser en stor utvikling og en større trygghet i å bruke tegning som verktøy til å transformere det øyet ser til hånda som former streken på arket. Vi ser ulikhetene i barnas strek og deres unikhet i tegninga.

Tirsdag fikk prosjektoren plass inne på Rakettrommet sammen med et bord med tegneark og blyanter.

Stråets mange fargenyanser: «lilla, beige, grønn, brun«.
Kategorier
Komet

Ny fase i prosessen med strået

Gjennom høsten har vi på Komet blitt kjent med, laget ting med og brukt strå. Strået har vært med oss så mye at barna er oppmerksomme på strået, ulikhetene i hvert strå, det har vært en naturlig del av rommet og i tegningene.

Nå går vi inn i en ny fase i prosessen vår. Mens vi før jul kanskje har vært litt på overflaten av strået, ønsker vi et dypere dykk inn i strået. Hvordan kan vi gripe an det? Vi tar et tilbakeblikk gjennom dokumentasjonen og finner øyeblikk med mikroskopering og stråbilder som zoomes inn. Vi ser at barna er nysgjerrige på de nye verktøyene og de egenskaper det kan tilby. Hender som forstørrer bildet på skjermen, bilder av strå som forstørres på skjermen via et digitalt microskop. Det dukker opp strå som ser transparent ut, mønster og ulike farger. Det blir så annerledes enn det vi ser med det blotte øye. Vi tar et valg på at dette blir vår inngang til et dypere dykk inn i strået. Med oss i prosessen har vi barnetsynet vår:

«Alle barn er født med enorme og genuine ressurser. Hvert barn har sin egenart, sine følelser, sitt potensial og sin vekstrytme med uendelige utviklingsmuligheter. Barn har rett til å bli respektert og verdsatt ut fra sin individualitet.
Vi skal ha en åpen anerkjennelse av barns forskjellighet. Ulikhetene skal brukes som en ressurs inn i fellesskapet og være fundamentet til en demokratisk dannelse. Barna er aktivt deltagende i sitt eget liv og blir i relasjon med konteksten de er i eller møter. Barna har rett til høy kvalitet på konteksten sånn at den muliggjør deres potensialer.
For å realisere barns enorme potensial er fellesskapet uunnværlig og en forutsetning.»

Det betyr at, hvordan vi opprettholder interessen og nysgjerrigheten og utforsker, kan være ulikt avhengig av de ulike barna som møter strået, hvem som er sammen og hva øyet ser.

Vi dekker på inne på Naturrommet med strå og forskjellige forstørrelsesglass. Bordet er dekket med papir og blyanter er satt fram. Vi ønsker å legge tilrette for at de i tillegg til å snakke om det de ser, skal kunne tegne detaljer de oppdager i strået.

Hvilket strå er forstørret?
Kategorier
Komet Planetringen Barnehage

Jeg er havren

Vi samles på bjelkene og ser litt nærmere på havren, som en mor høstet for oss i høst.

Noen rister på strået,

«hør på lyden da»

Når vi undersøker det nærmere oppdages de små kornene inne i bjellene.

Små tenner biter i kornet,

«Det smake sukker«

« Synes det smake mel æ»

Det var mange som visste at vi kunne lage havregrøt av havren, men er det noe annet vi kan bruke havren til?