En martnasbod står igjen under treet. Litt naken og alene. Hva kan vi gjøre for å skape liv i den igjen?
Vi liker idéen om at ting kan brukes på nytt og redesignes, noe som kan bli et lite prosjekt, noe som samler oss om noe, noe vi kan jobbe med ilag.
Før vi går igang, tar vi noen valg:
– Er det noe vi kan bruke tid på? I såfall, skal vi bruke bordsag eller håndsag? Vi tenker at dette er noe vi kan bruke tid på, så håndsagen blir vårt redskap.
– Barns delaktighet. Dette skal være barnas prosjekt. Dette skal vi gjøre sammen.
«Et prosjekt stiller krav til pedagogen når det gjelder å skape sammenhenger som legitimerer barns nysgjerrighet, teorier og utforskning (Rinaldi 2005)».
«Pedagogen må forholde seg lyttende, iakttagende og spørrende til barns utsagn og handlinger.» (Alicia Kjær 2016).
Vi har allerede ryddet i materialene våre – sortert og plukket ut det som kan egne seg.
Materialene bæres og plukkes ut, vi måler og tilpasser det som skal brukes.
Et barn ønsker å tegne hytta. Vi henter papirrull, saks og blyanter. Noen får i tegneoppgave å lage en arbeidstegning over hvordan hytta skal se ut.
Parallelt foregår det saging, måling og vatring.
Det er mange elementer av ulike slag i byggeprosessen.
Hvordan bidrar jeg til at barna hos oss lærer at deres stemme, nysgjerrighet og tanker er viktige, og at det er mulig å utforske alt på mange ulike måter?
Vi tar hele tiden valg, hva skal vi legge tilrette for, hva skal vi tilby?
Hvordan navigere inn i barnas utforskning, for å gi dem rom til å komme med egne tanker og teorier?
Vi introduserte mikroskopet med tilhørende app på telefonen. For å se litt nærmere på strået. Hvordan ser det ut om vi forstørrer det? De får en liten innføring i de ulike funksjonene på mikroskopet.
Pedagogen trekker seg litt tilbake og observerer.
Zoom knappen brukes ivrig, sammen med kameraet. Det knipses mange bilder. Flere strå hentes og legges på bordet foran mikroskopet. Små frø løsner fra strået og flyr over bordet. De ler og samler frøene igjen.
Gjennom et forstørrelsesglass blir strået veldig stort og ser ut som en pinne, men hvordan blir det gjennom en kuleformet prisme?
Begge disse verktøyene tas med til lysbordet med strå på.
«Her ser det ut som om strået e inni kula, sånn at vi ikke får det ut. Det ser nesten ut som en sopp».«Her ser det ut som om det går an å ta strået inn og ut av kula». «Se, som en øks»
Vi har telt ned de siste dagene. Vi ser forventningene som brer seg i gruppa.
På selve martnasdagen opplever vi en spesiell stemning, en annerledes dag. Vi kjenner på spenning, kribling, urolige kropper, usikkerhet, glede, ja det er mange følelser som melder seg. Det er fint å få kjenne på. Fint å være med på å stelle i stand til ettermiddagens fest. Plukke frem det vi har holdt på med og jobbet så mye med gjennom hele høsten.🍁
Dokumentasjonsveggen blir en fin møteplass. Det pekes og fortelles. De snakker om felles opplevelser og venner.
