Kometgruppa inviterer månegruppa til varm måltid ute.
Vi tar frem ark og farge tusjer. Hva skal vi skrive?
«Invitasjon
Velkommen til lunsj klokka 11:00.
Det blir servert fiskekak, grønnsaker og dressing»
Vi bærer ved fra ugletårnet til barnehage for å tenne bål.
Et par barn blir med for å skjære grønnsaker.
Velbekomme!
Når familien leser tidligere blogginnlegg om de to franske brødrene finner familien ut at de har en bok hjemme om nettopp denne oppdagelsen.
Dagen etterpå kommer de med boken til barnehagen. Vi innser etter å ha lest boken at dette kan sammenlignes med våre eksperimenter og oppdagelser.
Det blir beskrevet i boken at «den ene av brødrene kaster en brødpose på peisen, og i full fart blir den virvlet oppover i lufta der røyken stiger». Vi husker eksperimentet vi hadde da vi satte fyr på en tom tepose. Dette eksperimentet var også starten som gav oss tankene om å lage en egen luftballong.
I flere uker har vi jobbet parallelt både med Regnbuemaskinen og luftballongen, men på ulike rom i barnehagen. Nå skal de endelig forenes sammen å bli til en.
Vi måler luftballongen. Hvor stor er den i bredden? Hvor høy er den? Hvor høy er vi?
Vi løfter og setter sammen ballongen til regnbuemaskin.
«Nå har det blitt til en regnbue luftballong», sier jenta.
Det er torsdag ettermiddag og gjengen er på vei inn. Noen har funnet plassen sin, noen holder på å ta på seg innesko og noen vasker hendene sine. Vi skal til å ha en siste arbeidsøkt for dagen.
Hele gjengen er samlet og så kommer det et utsagn fra et barn;
«Vet du Zoi, idag når sokken min satt fast og jeg ikke fikk til å fikse den, spurte jeg…..,men hun fikk det ikke til. Men så spurte jeg han…., Han klarte det!»
Er det sant!, så godt å ha så mange som kan hjelpe! Responderer pedagogen.
Rett etter forteller en gutt at idag hadde han også hadde fått hjelp ute når han hadde satt fast foten på båten.
Og så kom neste fortelling også….
Vi blir varme inni oss.
Pedagogene blir enda en gang vitne til et sterkt samhold i denne gjengen som leker sammen, jobber sammen, heier på hverandre og støtter hverandre når man trenger det.
Videre forteller Zoi at mens dere var i utestua var jeg inne en tur for å forberede noe.
«Jeg var på kjøkkenet og så møtte jeg hanen. Han satt alene på benken så tenkte jeg at han vil sikkert blir med oss på rommet en tur. Nå har jeg dekket bordet med leire. Alle får hver sin bit. Bordet blir det dekket på med verktøy og fjær. Jeg vil at dere skal tenke, kan vi lage noe, en venn til hanen? Hvem kan han ha som en venn? Tenk litt så går vi på rommet.»
Barna finner seg tilrette rundt bordet.
Ivrige hender begynner å jobbe med en gang.
Mark, kyllinger, høner, haner, egg, trær…kommer til live. Noen ruller, noen triller ,noen klapper på leire, noen lager hull,. Noen kler leirer med fjær i ulike farger.
Kanskje hanen og vennene våkner til liv i natt?
Det var en gang en høne, som dro til…..
«Til en basseng! Der var det så mange badebomber i forskjellige farger som høna tok på seg», forteller jenta.
«Gikk en tur til barnehage. Der møtte hun pannekaka. Og høna blei så sulten at den skulle spise pannekaka», forteller en annen jenta.
«Høna ringte E.»Kylikeli, kyligeky»
-Hallo svarte E, høna spurte om E ville bli med på stranda. Høna tok opp å ringte til C, vil du bli med hit til stranda å bade litt? Skal være med å hakke etter litt mat»
Høna ringte videre til D å spurte om han også ville bli med.
-Jaa svarte D. Han kom også ned på stranda. Der møtte de E, osv.»
«Havet! Vannet ble også farget.»
Nå skal høna ut på flere eventyr.
Enda et malerstrøk blir lagt til på luftaballongen i dag.
Praten går frem og tilbake mens vi står rundt luftballongen. En av jentene sier; «Vi må jobbe med håndtaket, vi må ha luft så vi kommer oss opp».
I det samme, kommer et av barna inn med pappaen sin, de stopper opp sammen rett utenfor rommet.
Pappaen spør hva barna gjør.
«Vi maler på luftballongen svarer barna».
Vi blir møtt med en nysgjerrighet hos faren.
Pappaen forteller oss om en historie om de to brødrene som i 1783 fant opp varmluftballongen. Det blir stille i rommet. Pedagogen og barna lytter.
Jenta spør: «Hvordan kom de seg opp i lufta?»Jenta lytter og har samtidig klart neste spørsmål. Hun spør om hva som skjedde med de to mennene?
Pappaen forteller om det som skjedde og samtalen utvikler seg videre til å handle om fallskjermer.
Jenta spør videre: hvorfor finnes det fallskjermer?
Samtalen fortsetter…..
Foreldresamarbeid har ulike nyanser. I denne sammenhengen opplever vi at nysgjerrigheten om hva vi jobber med blir løftet opp. Det er verdifullt for oss når vi oppnår en inkluderende samarbeid i prosessene våre. Prosessen får et nytt tilskudd. En historie som vi tar med oss videre.