I barnehagen kan vi både se, kjenne og føle på at karnevalsfesten nærmer seg. Vi kjenner på en pulserende energi der det er mye på gang. Fra kjøkkenet dufter det mat, kostymer formes, pynt lages og henges opp, lekemiljø skapes, vi lytter til musikk som setter oss i stemning, vi frisker opp tekst og melodi på kråkesangene våre. Vi leker med tanken på hvilken kråke vi skal være, og om vi skal fly, flakse eller sveve. I dag testet vi kråkevingene, og vi gikk paraderunden vi skal gå i morgen.
Praten den siste tiden skaper forventninger, spenning og kanskje en forståelse for hva som venter oss. Barn og voksne har sammen laget en mangfoldig reise mot morgendagens festdag. I kveld skal personalet møtes for å skape det siste drysset som må til på et stort arrangementet. Vi gleder oss til i morgen…. Kra- kra
På gruppemøtet forbereder vi oss til karnevalsdagen. Hvordan dekke innerommet og uterommet til fest? Vi får gjester fra de andre gruppene, hva vil vi invitere til? Kan en iscenesettelse av en aktivitet med leire/fjær, musikk, farger, lys og lek passe til denne dagen?
Barna på sol har i flere uker sett og deltatt på å skape pynt som skal henge i inne og uterommet. Tøy, kartong, maling, perler, tråd- sammen skaper vi noe for vårt rom og noe til fellesskapet inne og noe til uterommet.
Gjennom flere måneder har kråkene levd i rommet vårt på sol. Hvordan skal de pryde rommet på karnevalsdagen? Pedagogene prater om at kråkene har blitt litt slitne etter daglig bruk. Skal kråkene pynte seg til festen? Vi spinner med tankene… skal barna pynte dem? Eller skal vi voksne gi barna en overraskelse til lekemiljøet på karnevalsfesten? Sammen drøfter vi frem og tilbake, men kommer frem til at vi skal pynte kråkene til fest.
Vi prater om hvor glad barna er i kråkene, og om den daglige omsorgen de gir til kråkene. De er en del av oss og de skal også på fest. Hver kråke har sin personlighet og betydning for barna. Nå tar vi de ut av rommet for å stelle og pynte de.
En boks med «smykkebling» tas frem for å pynte kråkene. Når pedagogene glanser opp kråkene kjenner de også på kråkenes personlighet. Noe passer til den, mens noe annet passer til den. Vi kommer også nærmere kråkene når vi jobber med dem, og vi kan tenke oss til hvilke barn som kanskje vil la seg begeistre av hvilken kråke.
Hvordan vil barna ta imot de pyntede kråkene? Vil de bli glade? Kommer de til å ta av pynten? Vil de omfavne dem? Bli provoserte? Gi humor? Begeistring? Gir det næring til prosessen og leken?
Er dette en pedagogisk provokasjon? Vi vil gi noe nytt til prosessen…vi er spente!
En base av mørkt stoff er klippet opp til oss alle på Solgruppa. Vi skal lage oss vinger til karnevalsfesten. Et fat med materialer som kanskje kan passe, er en del av invitasjonen for å skape sine vinger.
Vi har grublet og grublet… hvilken posisjon vi skal ta for å nå barnas tanker og ideer. Barna har vist oss at en tråd, et glitterbånd, en tøylapp kan fungere som vinge. Å lage kostymer kan gå fort og være enkelt, men det er veien til kostymet som blir det viktigste for oss. Vi ønsker en delaktighet der barna selv viser vei.
Et sort, glitrende langt bånd på en hylse, små firkanter av samme bånd, et sølv gavebånd, to sorte tøystrimler med sølvprikker og fargerike fjær samles sammen klar til bruk. Lag etter lag monteres materialet på basen. Alt har en betydning. Tankene deles hele tiden under arbeidet. «Den sølve er en stripe, den skal være lang» «fjærene skal være sammen, de er bestevenner» en og en fjær flyr ned til vingebasen, tøystykket som er sort/sølv er «pappa O», det skal ligge to oppå hverandre.
Vi reflekterer over at det første, nøye utvalgte båndet, blir borte når lag etter lag limes oppå hverandre. Barna er ikke resultatorientert, men prosessen i arbeidet, der det veksles mellom leik og utforskning, der tanker og hender jobber aktivt sammen og hele kroppen er med, blir drivkraften.
Pedagogen kommer med forslag om å bruke mer tøy «nei, da ser det ut som en båt». Å lytte blir vår viktigste rolle når forberedelsene er gjort. Gi barna tro på egen tanke og heie på de mangfoldige tolkningene. Noen kan se en båt i materialet mens andre kan tenke at det kan være en fjær i bevegelse. Å finne balansen mellom å lytte, komme med forslag, holde seg i bakgrunn, blir avgjørende for medvirkningen i arbeidet med kostymet.
Hva som er en vinge, hva er som er vakkert, hva som gir mening er opp til den som lager kostymet.
Dialogen i gruppa gir utgangspunktet for neste økt.
«Æ vil vær blåbær»
«Æ kler mæ ut, blåbær på kroppen»
«Æ vil ha blåbærskinn»
Hvordan er blåbæra som maling på stoffet?
Hvilken farge blir det?
Vi henter blåbær i en skål. Små fingre kjenner på bærene. Pekefinger og tommel klemmer blåbæra så den renner utover. Fingrene trykkes ned på stoffet og dras bortover. Det blir en strek.
