Kråka ser litt pjusk ut, så vi bestemmer oss for å glanse den litt opp denne uken. En arbeidsøkt med maling, gips og vann gir et nytt lag etter masse lek og nærhet.
Har kråka fått vondt i vingen sin?
Blikket vårt søker mot kråka
« ja den trenger kanskje plaster?» sier et av barna
En kurvstol skyves over gulvet, en trekråke sitter oppi. «Kom nå drar vi»
I det siste har vi observert leken, der kråkene ofte er invitert inn.
Rommet er dekket med kråker vi har skapt sammen til lekemiljøet. Vi gjødsler med materialer vi tenker kan passe i kombinasjon til kråkene, og som støtter prosessen.
Gjennom leken får vi «tatt tempen» på veien videre.
Storkråka har blitt en møteplass, en plass å samles ved i rommet og i leken. Barna kommer innom og stryker på, disser, snakker med, koser med, ligger under.
Kråka gir støtte til leken og leken gir støtte til kråkeprosessen.
«Lekens livfulle stemme i prosessene blir en veiviser og glød for neste steg» (Det skinner i Juni sin pels s.61 – Engan og Rostad)
Hver dag samles vi rundt fruktmåltidet ca. kl. 09.00. Lekens livlighet og kreativitet fra morgentimene vises i rommet. Før vi samles sorterer og rydder vi på plass. Rommets orden inspirerer oss til nye ideer når vi kommer inn igjen etter uteleken.
Hva kan jeg rydde? Hva kan du rydde? Hva kan vi rydde sammen? Vi er rause med hverandre etter dagsform, litt eller mye varierer i oppryddingen.
Vi henter vår egen drikkeflaske før vi setter oss på bjelken eller stolen, der fruktmåltidet serveres i dag.
Når vi lever sammen i barnehagen kjenner vi også på forventninger til hverandre, verdien av delta er viktig i fellesskapet både i barnehagen og hjemmet.
Vi får erfare flere følelser og vi prater om og reflekterer over følelser som krever noe annet av oss.
Hva er en beskjed? Hva er en oppgave? Et oppdrag?
Overgangssituasjoner eller når vi skal fra A til B gir andre rammer og forventninger enn ellers i hverdagen.
Det er fint å kjenne på delaktighet og at jeg kan bidra ved å sende til en venn. Varme blikk møtes når vi gir av vår oppmerksom til hverandre.
Når fruktmåltidet har startet vil alle ha frukt. Vi oppfordrer til å være oppmerksom på hverandre. Hvem har ikke fått frukt? Vi sender til hverandre og venter på tur. Mere, mere, mere, æ æ æ æ, min, min, min…..hva kan vi si når vi vil ha mere? Hva kan vi si når vi ønsker at noen skal sende til oss?
Vi avtaler at vi alle skal ut etter fruktmåltidet i dag. I dag trenger vi ullklær og regnklær. Vi oppfordrer alle til å finne sine ullklær i skuffen sin. Vi stiller spørsmål og motiverer til delaktighet, finne sin egen motor.
Kan du hente støvlene dine? Har du ullsokker med? Er inneskoene satt på plass?
Å kjenne på å ha oversikt over hvor mine ting og min plass er, gir mestring og en god følelse i barnehagens rutiner.
Handlingskompetanse bygges dag etter dag, når vi heier på hverandre og har tro på barnas kapasitet.